Kapittel 2
Fiona forlot selskapet og dro rett til Darwins hus.
De fleste gangene ville Darwin være sammen med henne på stedet han hadde ordnet for henne eller i sekretærens salong.
Fiona kom ikke dit ofte, og hun hadde ikke mange ting der.
Hun pakket nøye, sørget for at hun ikke hadde glemt noe før hun følte seg rolig nok til å dra.
Deretter dro hun tilbake til leiligheten sin. Hun begynte å organisere arbeidsnotatene sine og noen oppgaver som måtte overleveres, og forberedte oppsigelsesbrevet sitt.
Overleveringen av sekretærens arbeid var ikke et stort problem. Det vanskelige var et stort infrastrukturprosjekt hun hadde hatt ansvaret for å følge opp i fjor. Det var første gang hun håndterte et så stort prosjekt, og hun hadde lagt ned mye innsats. Nå, ved å slutte halvveis, var hun bekymret for at det kunne påvirke prosjektets fremdrift.
En søvnløs natt og gårsdagens tørre oppkast gjorde Fiona litt urolig.
Hennes beste venninne, Thalassa Carey, som hadde kommet tilbake fra studier i utlandet, insisterte også på at Fiona så for skrøpelig ut og hadde gjentatte ganger oppfordret henne til å få en sjekk.
Endelig bestemte Fiona seg for å ta en halv dag fri for å stå i kø på sykehuset for en sjekk. Hun mottok deretter den forferdelige nyheten om at hun var åtte uker gravid.
Fiona samlet seg og dro tilbake til selskapet med sitt ferdige oppsigelsesbrev, og gikk mot direktørens kontor.
Akkurat da hun skulle til å banke på døren, hørte hun den ertende stemmen til Darwins venn, Wyatt Durham, inne fra kontoret. "Darwin, du skal gifte deg. Hva skal du gjøre med frøken Woods?"
Inne var det et kort øyeblikk av stillhet, etterfulgt av Darwins kalde stemme. "Ingenting, business as usual."
"Hun er villig til å være din elskerinne?" spurte Wyatt.
"Hvis du betaler nok, hvorfor skulle hun ikke være det?" Darwins tone var full av hån og forakt.
Fiona sto der, hjertet hennes verket skarpt. Hun hadde opprinnelig solgt seg selv til Darwin, og til slutt, i Darwins øyne, var hun bare en vare som kunne fornyes for lek hvis prisen var riktig.
"Virkelig?" Wyatts stemme ble plutselig høyere av spenning. "Så, hvis jeg tilbyr en høyere pris enn deg, ville hun selge seg selv til meg?"
Akkurat da Wyatt var ferdig med å snakke, ropte Darwins assistent, Henry Clark, fra utsiden av døren. "Frøken Woods?"
Fiona snudde seg og nikket til Henry, så banket hun på kontordøren og gikk inn.
Wyatt ble stille.
Deretter skviste han øynene sine sjarmerende sammen og hilste henne med et varmt smil, "Hei, frøken Woods."
Fiona følte seg ekkel av hans tidligere ord og ignorerte ham. Hun gikk rett til Darwin, som så på henne kaldt og med åpenbar misnøye i øynene.
"Mr. Solomon." Fiona så på Darwin. Hun ønsket ikke å late som å være mild og lydig et eneste sekund til.
Hun overleverte oppsigelsesbrevet sitt med verdighet. "Dette er mitt oppsigelsesbrev."
Darwin så kaldt på henne. "Hva mener du?"
"For fem år siden ble vi enige om at jeg ikke skulle være en elskerinne. Hvis du giftet deg, ville jeg dra." Fiona la ned oppsigelsesbrevet. "Jeg vil overlevere arbeidet mitt og uferdige prosjekter så snart som mulig. Jeg vil ikke forstyrre deg og Mr. Durham lenger."
Etter å ha snakket, snudde hun seg og gikk ut.
Da hun passerte den forbløffede Wyatt, stoppet hun.
Hun så kaldt på Wyatt og svarte bestemt på hans tidligere spørsmål, "Jeg vil ikke selge."
Da Wyatt endelig kom til seg selv, var Fiona allerede borte.
Wyatt så sjokkert på Darwin. "Var hun din skjøre 'Ms. Woods'?" Darwin reiste seg, strålende av sinne, og stormet ut.
Det var et hint av panikk og forvirring i øynene hans som han ikke engang hadde lagt merke til.
Han husket definitivt avtalen han hadde med Fiona. Gjennom årene hadde hun vært fullstendig lydig mot ham, uansett hvor urimelige kravene hans var, så han hadde aldri trodd at hans giftemål faktisk ville få Fiona til å dra.
Fiona likte ikke å dra ting ut. Hun returnerte til sekretærens kontor og begynte umiddelbart med overleveringsprosessen.
Men da hun snudde seg, så hun Darwin, full av kulde, følge etter henne inn.
"Mr. Solomon, er det noe mer du trenger å forklare?" Fiona så på ham, ikke lenger mild og lydig.
Darwins ansikt ble enda mørkere. "Fiona, har jeg ikke vært god nok mot deg? Hva er det du lager oppstyr om?"
Han gikk nærmere Fiona, utstrålende en sterk følelse av undertrykkelse.
Fionas ansikt ble litt blekt. Instinktivt tok hun et skritt tilbake, prøvde å distansere seg fra Darwin.
Men Darwin tok et skritt frem og grep håndleddet hennes, trakk henne tilbake foran seg.
"Mr. Solomon, du gifter deg, så drar jeg. Dette var vår avtale for fem år siden," sa Fiona med lav stemme.
Darwin hånflirte, "Så, tjue millioner dollar og den villaen er ikke nok, ikke sant?"
Fionas kropp stivnet. Hun tenkte på hva Darwin hadde sagt tidligere, at hvis han betalte nok, ville hun ikke nekte; magen hennes vrengte seg igjen.
Hun kjempet hardt for å frigjøre armen, ønsket å flykte fra denne mannen som ydmyket og trampet på henne. "Darwin, slipp meg!"
"Fiona, slutt å spille hard to get. Bare si hva du vil ha." Darwins tone var iskald, og han grep Fionas håndledd så hardt at det virket som om han kunne brekke det.
Fiona ga et bittert smil.
Selv nå trodde Darwin at hun ville dra fordi han ikke hadde betalt nok. Akkurat som i begynnelsen, ønsket ikke Fiona å selge seg selv. Men senere, når pengene var tilstrekkelige, klatret hun lydig inn i sengen hans og lot ham leke med henne. Så det måtte være at pengene ikke var nok. Hun kunne umulig ønske å forlate ham.
Fiona så på Darwin. Gjennom årene hadde hun alltid vært klar i hodet, husket at hun bare var en stedfortreder. All Darwins ømhet og kjærlighet var for noen andre, ikke henne. Hvis hun hadde gitt etter bare litt, ville hun vært fullstendig knust og i uutholdelig smerte nå. Heldigvis hadde hun voktet hjertet sitt og ikke mistet seg selv.
"Darwin, jeg er ferdig med dette! Forstår du?" Fiona stirret sint på ham. "Min mor ble drevet til døden av en elskerinne. Jeg vil heller dø enn å være en."