Kapittel 4 Camillas POV
ALPHAS HATETE KAMERAT
Kapittel Tre
Camillas synsvinkel
I dag er dagen! Jeg har ventet på denne dagen i det som føles som en evighet, men stående her i uniformen min vet jeg at det er ekte. Uniformen min, du kan se at den ble kjøpt av Ryan bare ved å se på hvor løst den sitter på meg.
Der skjørtet slutter, begynner sokkene. Det rekker rett over knærne mine, men jeg liker det. Jeg liker komfortable klær, og dette er veldig behagelig sammenlignet med de små tettsittende skjørtene jeg ser de fleste jentene bruke. Håret mitt er satt opp i en veldig pen knute.
"Princessa Venga!" hører jeg broren min Ryan rope fra nedenunder. Jeg tar en siste titt på meg selv i speilet før jeg går ned trappen.
Når jeg tar det siste trinnet på trappen, ser jeg på ham, "Beklager, jeg kunne ikke finne notatblokken min."
Han nikker og vinker bort unnskyldningen min. "Ok, skolebussen kommer om noen minutter."
"Sk.. sk.. skolebussen?" stammer jeg. Jeg vet ikke når det startet at jeg begynte å stamme, men det har blitt en del av meg. Jeg var ikke alltid sånn, men det er bedre enn kaoset jeg var, så jeg tar det og omfavner det sammen med alt som følger med fordi jeg fortjener det.
Det er min soning.
"Vil du heller at storebroren din kjører deg?" Hodet mitt rister raskere enn jeg kan si 'NEI'.
Han ler, hånden hans kommer til munnen, "Jeg innrømmer at det gjorde litt vondt. Men det går bra, jeg har et ærend å gjøre, men hvis noe skjer, ring meg. Du har telefonen din med deg, ikke sant?"
"Ja."
"Mwah." Han kysser meg på pannen. "Ha en fin dag, jeg henter deg."
"Nei, det går bra, jeg tar bussen i dag." Jeg smiler. "Ha en fin dag på jobben."
Jeg går ut til bussholdeplassen, løper i tilfelle bussen drar uten meg. Jeg finner Cindy, Bryant, Nina, Gigi, Nissa og Nicolas som venter på bussen.
Bryant kan kjøre bilen sin til skolen, så jeg forstår ikke hvorfor han er her. Cindy ser meg opp og ned, sakte før hun smiler, "Milla. Du ser ehh bra ut." Kommentaren hennes får alle til å le litt.
Bussen kom tre minutter senere. Jeg tok et sete ved siden av Nicolas. En ting jeg la merke til var at den var full av ulver, vampyrer, noen hekser og tre hybrider med et merkelig antall mennesker. Nicolas har ertet meg siden jeg satte meg, men det er harmløst.
Han dulter borti skulderen min og ser seg rundt som om han skal fortelle meg en hemmelighet, "Se, jeg sier bare at folk er forskjellige der. Videregående er ikke for de svake."
Jeg er nå nysgjerrig, matcher hans lavmælte tone og svelger, "Hva mener du?"
"Du vil se. Bare hold hodet høyt og ikke stamme." advarer han.
"Jeg st..stammer ikke."
Pokker, Camilla, prøver å bevise et poeng og du beviser at han har rett.
Han smiler skjevt til meg, "Lykke til, solstråle." Han blunker idet han går av.
Jeg kaster et blikk på håndleddet mitt, 07:05. Endelig, Winter Bloom Akademi! Det tok oss nøyaktig tjue minutter å komme hit fra Hilricon Akademi, hvor Nicolas gikk av.
Med hjelp fra en ikke så hjelpsom Nissa, finner jeg veien til rektors kontor. Jeg har hørt at hun er fra Alpha Adrians flokk, så hun må være en tøffing.
Døren er åpen og hun gjør tegn til at jeg skal komme inn. Jeg må innrømme at hun er yngre enn jeg hadde forventet. Hun har på seg en rosa kjole, kaffekoppen hennes står på pulten, og ved siden av er det et portrett av henne. Hun ser bra ut på bildet. Smilerynkene i ansiktet hennes glitrer, er hun så lykkelig som bildet viser, eller lyver hun på bildene sine?
"Camilla Mia Burton?"
Jeg flytter blikket fra bildet til henne og nikker, redd for at jeg skal stamme hvis jeg snakker.
Hun nikker og peker på den tomme stolen, "Noe slektskap med Alpha Ryan Burton?"
Ok, så hun skal ikke kaste bort tid på å avhøre meg, total maktdemonstrasjon. Jeg skjønner hvorfor hun driver skolen. "Ja, han er broren min." Jeg sier hvert ord sakte for å forsikre meg om at jeg ikke stammer, selv om jeg blir irritert av stamingen min.
"Vel, så det er deg. Jeg er ikke sikker på om jeg kan være like uvitende som Sheryl ba om, men jeg vil nyte dette, helt sikkert." Hun mumler til seg selv, men jeg hører hvert ord. Hva mener hun med at hun ikke kan være uvitende som Sheryl ba om?
Hun ser på mappen på pulten sin og smiler, mens hun raskt blar gjennom den til hun finner papiret hun leter etter. Hun smiler igjen, bredt. Hun virker glad, og jeg er sikker på at det ikke er på grunn av meg. "Jeg har sett dine karakterer, du er en fantastisk student, vi er glade for at du endelig blir med oss fysisk. Her er timeplanen din, du er i rom 302." Hun smiler.
Jeg tar nølende imot papiret fra henne, blikket mitt festet til gulvet mens jeg gjør det. "Takk, hvordan skal jeg finne det?"
"Du vil ikke gå glipp av det selv om du prøver." Hun ler.
Når jeg ser opp på henne, smiler hun,
"Ha en flott første dag og velkommen til Winter Bloom Akademi."
Jeg smiler tilbake, "Takk."
Jeg fant veien ut, og hun hadde rett. Jeg kunne ikke gå glipp av klassen, det er ekstremt støyende og døren hadde '302' og 'hold deg unna' skrevet på den. Jeg fant veien til midten av klassen hvor jeg tok en plass. Få mennesker la merke til meg, det er bra.
"Hvem har satt denne firøyde gargoylen i setet mitt?"
Jeg ser opp og finner en jente stående ved siden av meg, med to andre oppå pulten bak henne. Hun er pen, definitivt populær. Øynene hennes danser rundt, rampestreker tydelig mens hun trekker et steinansikt, "Kom deg vekk. Og hvorfor stirrer du på meg?"
Jeg reiser meg raskt, griper vesken min fra pulten hennes. "Beklager," sier jeg i panikk og prøver å gå rundt henne, men hun setter en fot foran meg, og jeg faller. Jeg lander på rumpa på gulvet.
Hun ser ned på meg, munnen hennes former seg til en furteleppe, "Beklager." Hun ler og etterligner meg.
Ok, definitivt ikke beklager, hun dyttet meg med vilje. Jeg ruller med øynene mentalt mens jeg reiser meg opp og børster av uniformen, "Det var-ikke veldig snillt!" snerrer jeg, stammende.
Hodet hennes vipper mot meg, fingeren hennes peker mot ansiktet mitt, "Pass deg, stammejente. Ellers så-"
"Raquel!" Noen roper, jeg snur blikket i retningen jeg hørte stemmen fra, Mikel. Et medlem av Dark Moon, vi spiller noen ganger sjakk sammen og han lar meg ikke nødvendigvis vinne. Øynene hans flakker mellom Raquel og meg, alle som var uvitende om vår interaksjon ser nå på oss, jeg tror det er fordi Mikel er kjekk og like populær som Raquel, om ikke mer.
Blikket hans er festet på meg, "Prinsesse, hva skjer?"
"Det er henne, denne lille fireøyde gargoylen ødela morgenen min." Raquel tramper med foten som et lite barn.
Mikel slikker leppen, blikket hans skifter til Raquel, "Raquel, la henne være, hun har ikke gjort deg noe, så ikke plukk på henne på hennes første dag." Advarer han henne.
Raquel gisper, blikket hennes flakker rundt i rommet, "Hvordan vet du det, du kom nettopp inn, la meg banke henne." Hun skjærer en grimase, hendene hennes rekker etter meg, jeg krymper meg, lukker øynene i påvente av det jeg trodde hun skulle gjøre, men det kommer ikke, jeg åpner øynene og ser på ham. Hvis dette var en annen tid, ville hun vært i min posisjon, men det er det ikke, og jeg skal aldri tukle med skjebnen.
Mikel holder hånden hennes og hun prøver å vri seg løs, "For det første, ikke rør henne, og for det andre, jeg kjenner Prinsesse og hun er ikke typen som skaper problemer for noen."
Endelig får hun håndleddet sitt fri, hun legger hånden på hoften og blunker med de altfor lange øyevippene mot ham, "Og jeg? Er jeg en som skaper problemer, er det det du prøver å si kjære?!"
"Bare la henne være, ellers." Advarer han.
Hun svelger, øyevippene blinker raskere, "Du tuller, ikke sant? Jeg er kjæresten din. Meg, Raquel, du kan ikke gjøre det!" Hun sutrer.
Så dette er kjæresten hans? Wow, jeg forventet mye mer og mindre fra bildet jeg har tegnet i hodet basert på det han sier om henne. Og hun er hans utkårede, lykke til Mikel.
"Se på meg." Sier han og prøver å gå bort.
Hun griper tak i ham, rynker pannen. "Greit, hva vil du?" Hun furter igjen og ser ut som en bortskjemt unge som ikke vil at leketøyet sitt skal bli tatt fra seg. I dette tilfellet, antar jeg at Mikel er det leketøyet.
Mikel slipper armen hennes, hodet hans gestikulerer mot meg, "Be om unnskyldning til henne og ønsk henne velkommen som du burde ha gjort med din nye klassekamerat i utgangspunktet."
Hun krøller leppene, "Meg?" Når Mikel snur seg for å gå igjen, griper hun tak i armen hans. "Ok, ok. Gargoyle-"
"Bruk navnet hennes." Han avbryter henne, fortsatt vendt i den andre retningen.
Dette er det siste jeg ønsket på min første dag, å havne i en krangel som resulterer i en par-krangel som fører til at den populære jenta hater meg. Raquel ser meg opp og ned, kjeven hennes strammer seg. "Hva heter du?"
Mikel snur seg rundt og nikker til meg.
"Camilla." Sier jeg til henne.
Raquels blikk truer meg, "Ok, Camilla, jeg beklager, jeg burde ikke ha overreagert, velkommen til klassen vår. Du vil få en veldig hyggelig dag, det skal jeg sørge for." Hun smiler oppriktig, men jeg tror ikke hun mente det.
"Der, jeg ba om unnskyldning." Hun snur seg mot Mikel.
"Bra, du er ikke så forferdelig likevel. Prinsesse, du kan sette deg der borte, andre rad, første sete. Ingen av de dumme i denne klassen sitter der." Han smiler til meg.
Jeg tar veldig beregnede skritt til setet han nevnte mens alle, bokstavelig talt alle, ser på.
Dette er greia med ungdomsskoleelever: de lever for drama, og jeg? Vel, jeg er jenta som skapte et ganske show på min første dag, og det vil aldri bli glemt fordi skolens dronning var en del av dramaet.
Jeg ser tilbake og ser Mikel og Raquel krangle, selv mens de krangler, danser øynene hans ved synet av henne, de ser veldig forelsket ut. Det betyr at en dag vil Raquel bli med i Dark Moon Pack. Jeg snur meg bort fra dem og ser på timeplanen min. Greit, første time, matte. Jeg tar ut matteboken som Ryan kjøpte fra skolen.
Klokken ringer og Mikel går til timen sin. Nok en gang står frøken "Jeg styrer showet" foran meg. Jeg har sett nok high school-filmer til å vite at hun er her for å markere territoriet sitt, men jeg er ikke interessert i Mikel på den måten. Hun kaster håret bakover og smalner øynene mot meg. "Du tråkket på feil sko, Gargoyle, du vil betale for dette." Hun erklærer.
Ok, antagelsen min var ikke så langt unna, hun vil ødelegge meg. Flott, helt fantastisk.
"God morgen alle sammen, jeg håper dere har det bra. I dag skal vi ha en matteprøve som teller for femti prosent av karakteren deres." En middelaldrende kvinne med en Dior-håndveske, som jeg antar er læreren, annonserer mens hun går inn. Klassen mumler, jeg mener, jeg liker hvert fag bortsett fra kunst, den eneste A+ jeg noen gang har fått var i første klasse.
Hun setter håndvesken sin på full visning, jeg mener pulten sin, og retter seg opp. "Men først har jeg blitt fortalt at vi har en ny klassekamerat, hvor er hun?" Hun stråler.
"Gargoylen på straffesetet." Svarer Raquel, og får klassen til å le.