Read with BonusRead with Bonus

148

Loco satt alene på kanten av klippene, med bena dinglende over stupet mens han kastet småstein ned i vinden. Luften var skarp, og bar med seg duften av furu og frisk jord. Dette pleide å være hans favorittsted for å tenke—nå var det bare et ekko.

Han hørte ikke skrittene, men han merket hennes nærv...