Read with BonusRead with Bonus

110

Tiden sto stille da Bavanda stirret på den ugjenkjennelige refleksjonen av seg selv i den fremmedes øyne—Tomme.

Hun hadde skreket, men det virket som ingen hadde hørt henne. Hun kunne ikke føle noe annet, bare kulden fra hånden som klemte rundt halsen hennes.

Verden var stille, stoppet av krefter ...