Kapittel 9: Katrina
"Katrina, jeg må spørre deg om noe," sa Samael og fikk min fulle oppmerksomhet. "Vil du bli med meg til underverdenen i helgen?"
"Hør her, Samael. Jeg vet vi hadde et øyeblikk i timen i dag, men det gjør ikke opp for det du sa i går kveld om at du ikke ville ha meg fordi du trodde jeg var et svakt menneske."
Samael knurret, noe som fikk hele klassen til å stirre på oss. "Jeg sa aldri at jeg ikke ville ha deg, Katrina, så ikke legg ord i munnen på meg. Øyeblikket jeg så deg, stoppet hjertet mitt. Trekken jeg følte mot deg var så sterk at jeg ville pare meg med deg der og da. Hjertet mitt slår for deg og bare deg, Katrina. Jeg var redd da jeg trodde du var et menneske. Jeg trodde skjebnens grusomme spøk var å gi meg noen så perfekte og uskyldige som deg bare for å la min verden ødelegge deg. Hvordan kunne jeg være rundt for å beskytte deg hele tiden fra grusomhetene som skjer på denne skolen, mellom de andre gudene og gudinnene, og mellom englene og demonene, når jeg selv blir groomet til å bli konge en dag? Jeg ville ikke miste deg," sa Samael og så meg i øynene, som om jeg var den eneste personen i rommet.
"Samael, hvorfor sa du ikke dette i går kveld?" spurte jeg, undrende over hvorfor han ikke forklarte seg da.
"Fordi jeg er forferdelig med ord, jeg suger til å dele følelsene mine. Katrina, jeg vokste opp i underverdenen; hvis noen viser hengivenhet der nede, vil demonene næres av det. Mine foreldres forening var tvunget, min far kidnappet min mor fordi han forelsket seg i henne øyeblikket han så henne. Min mor gjengjeldte til slutt den kjærligheten, men selv da er følelsene mellom de to sjeldne. Jeg vil ikke være den partneren som gir deg blomster og sjokolade, heller ikke den som skriver dikt og kjærlighetssanger til deg. Jeg vil heller ikke være den som koser med deg, men jeg vil være den som er mest direkte med deg. Og dessuten," lo han, "du ga meg egentlig ikke en sjanse til å forklare meg før du raserte ut."
Jeg rødmet, flau over min reaksjon i går kveld. "Hvor dro du etterpå?" spurte jeg, uten å lytte til professoren som drone på om hvor magisk Michaels kraft av Himmelsk Lys var.
"Jeg dro hjem, jeg måtte se over våre familiearkiver. Jeg tror jeg fant noe som kan hjelpe deg med å finne ut av din fortid, det er derfor jeg trenger at du blir med meg hjem."
"OK," samtykket jeg, spent ved tanken på å finne informasjon om hvem jeg er. "Jeg skal bli med deg."
Samael smilte, viste sitt skjeve smil ledsaget av smilehullene sine.
Kan denne mannen bli noe heitere tenkte jeg for meg selv mens jeg følte kjernen min pulsere av behov.
Klokken ringte og signaliserte slutten av timen, og Samael tok vesken min for meg, og fulgte meg ut av klasserommet mot neste time; sparring. Vi stoppet i gangen rett utenfor gymsalen, Samael tok meg på sengen, fanget meg mot veggen med begge hendene plassert over hodet mitt, låste meg inne.
"Så er jeg tilgitt, lille partner?" spurte han meg med en hes stemme, øynene hans virvlet av begjær.
"Hmm.. jeg vet ikke ennå," svarte jeg ertende, "du må jobbe litt hardere for å få meg til å tilgi deg."
"Hardere hvordan?" spurte Samael og lente hodet sitt ned mot mitt.
Jeg bet meg i leppa i forventning, ønsket å føle leppene hans mot mine.
"Slik som dette?" spurte han, senket leppene sine til mine, kysset meg forsiktig.
"Mmm.. litt hardere enn det," svarte jeg med leppene fortsatt mot hans.
"Hva med dette?" Han knurret; presset seg hardt mot meg, slik at den harde bulen i buksene hans gnidde seg mot undersiden av skjørtet mitt, så nær kjernen min, mens leppene hans krasjet mot mine, og han tvang munnen min opp med tungen sin, strøk innsiden av munnen min når han fikk tilgang, noe som fikk meg til å slippe ut et lite stønn, før han trakk seg tilbake, og mitt begjær for ham flammet opp.
"Det er definitivt en start," sier jeg andpustent mens jeg slipper unna mellom armene hans, leppene mine såre etter vårt lidenskapelige kyss, og går mot dørene til gymsalen. "Jeg vil gjerne se hvordan tungen din fungerer på andre måter," sier jeg til ham, gir ham et lite blunk mens jeg går gjennom dørene.
Jeg tar til venstre og går inn i damegarderoben og skifter raskt til treningsantrekket mitt, som besto av en rød sports-BH og svarte shorts. Jeg antar at læreren vil at vi skal ha full bevegelsesfrihet, uten at klær kommer i veien.
"Hore," fnyste Hilda idet hun går forbi meg og støter skulderen sin mot min.
"Kan du tro at hun er knyttet til alle fire gudene," sier venninnen hennes med rødt krøllete hår.
"Mer som jenta de deler på," svarer Hilda idet de går ut av garderoben.
Jeg trekker pusten dypt inn og puster sakte ut, prøver å roe meg ned. Jeg kunne ikke la raseriet ta kontroll, jeg ville ikke slippe løs helvetesilden min. Jeg bestemte meg der og da for at når jeg kom meg opp i sparringklassen, skulle jeg ta Hilda ned, rive henne ned fra pidestallen hun hadde dyttet så langt opp i sitt eget ego. Klokken ringte, signaliserte starten av timen, og jeg løp ut av garderoben, bare for å bli omsluttet av et par kjente armer.
"Hei, pus," malte Miles mot ryggen min, "du ser utrolig sexy ut i treningsantrekket ditt."
Jeg kunne føle magemusklene hans mot den bare huden min, og jeg ville ta en god titt på treningsantrekket hans. Jeg snudde meg i armene hans, tok et skritt tilbake, og Miles slapp meg fra grepet sitt. Øynene mine vandret over den perfekt skulpturerte kroppen hans, selv om jeg hadde ligget i armene hans hele natten, kunne jeg fortsatt ikke komme over hvor fantastisk denne mannen var. Han var barbrystet, med magemusklene fullt synlige, som ledet ned til den deilige v-formen av midjen hans, der han hadde på seg svarte treningsshorts lavt, og eksponerte hoftebeina.
"Du bør slutte å stirre, pus. Du kan begynne å sikle."
Jeg himlet med øynene mot ham og vendte meg bort mot læreren som nettopp hadde kommet inn i rommet. Hun var en vakker kvinne med vakker mørk hud og langt krøllete svart hår, øynene hennes en vakker sjokoladefarge.
"Mitt navn er Herja, jeg er forsvarslæreren deres, for de av dere som ikke allerede vet det," sa hun og kastet et blikk mot meg, "jeg er en valkyrie, en dyktig kriger. Min type bestemmer vanligvis hvem som lever og hvem som dør i kamp. Jeg har blitt velsignet av Odin med muligheten til å undervise ved Den guddommelige akademi og lære våre unge nødvendige forsvarsteknikker." Hun pauser et øyeblikk, så ser hun over hele klassen, øynene hennes hviler på Miles. Fra blikket hun ga ham, lurte jeg på om hun var en av erobringene hans. "I dag skal vi øve på nedtakninger. Jeg har paret dere alle sammen etter ferdighetsnivå. Miles, siden du egentlig ikke trenger å ta denne klassen, har jeg paret deg med din partner, slik at du kan trene henne ordentlig og få henne opp på nivå."
Miles ga meg et ondskapsfullt smil. "Etter denne timen, pus, vil du be meg om å ta deg med til rommet ditt."