Kapittel 2 Parret med en varulv
Victorias synsvinkel
''Make.'' Jeg hørte ham klynke høyt.
I det øyeblikket jeg hørte de ordene fra ham, følte jeg beina bli svake, og jeg klarte ikke å fjerne blikket fra ham. Jeg låste øynene mine med hans og la merke til at fargen på øynene hans ble mørkere, noe som skremte vettet av meg.
Jeg prøvde å flytte blikket fra ham, men jeg følte meg beruset av det og klarte ikke å bevege meg en tomme.
Jeg merket at han knyttet neven og laget en dyrelignende lyd jeg ikke kunne forstå eller forklare.
Vi sto der en stund og stirret på hverandre, helt til jeg så ham blunke med øynene og bevege seg bort fra meg.
Raskt beveget jeg meg bort fra ham og gikk inn i rommet, og møtte mannen som smilte som om noe var veldig morsomt.
“Hei, herr.” Jeg hilste,
“Kom og sett deg.”
Jeg smilte til ham før jeg tok setet ved siden av ham.
“Takk for tidligere i dag.”
“Det var ingenting, herr.” svarte jeg.
Jeg følte at noen stirret på meg bakfra, og nervøst snudde jeg meg rundt, bare for å finne blikket hans på meg. Nervøst snudde jeg meg rundt igjen og tok et dypt pust.
“Møt sønnen min, Eric. Eric, møt Victoria, den unge damen som reddet livet mitt.”
Den unge mannen forlot døren og gikk bort til oss, men sa ikke et ord, han bare fortsatte å stirre på meg, og han skjulte det ikke.
“Hyggelig å møte deg.” Jeg smilte til ham og rakte frem hånden min for et håndtrykk, men han ignorerte meg, noe som gjorde at jeg klossete trakk hånden tilbake og smilte til faren hans.
“Jeg kom bare tilbake for å sjekke hvordan det gikk med deg og vil ta farvel nå.” Jeg sa de ordene og reiste meg raskt, ønsket at jeg kunne forsvinne.
“Er du redd for sønnen min?” spurte den gamle mannen da han merket at jeg hadde hastverk med å dra.
“Selvfølgelig ikke.” Jeg lo nervøst.
“Det burde du være.” en grov og dominerende stemme snakket fra bak meg.
Da jeg hørte tonen i stemmen hans, følte jeg meg kald og en skjelving gikk gjennom kroppen min, og beina mine skalv av frykt.
“Slutt å skremme henne, Eric,” advarte faren hans.
“Jeg må gå, herr.” Jeg lot ikke ordene forlate munnen min før jeg løp ut av rommet.
I det øyeblikket jeg forlot rommet, slapp jeg ut et pust jeg ikke visste jeg holdt.
Hva i all verden var det? Hvorfor oppførte jeg meg slik i det øyeblikket jeg møtte ham? Denne mystiske mannen oppførte seg som en som har en åndelig kraft eller noe uvanlig.
Jeg ristet på hodet, forvirret, og forlot sykehuset.
Jeg kom hjem og romkameraten min var allerede hjemme.
“Hvordan går det med ham?” spurte hun,
“Han har det bra,” svarte jeg.
“Er det noen der med ham?” spurte hun, bekymret. Dette var en ting jeg elsket med Sonia. Hun var alltid bekymret for alle.
“Slutt å stresse deg, sønnen hans var der.” da jeg nevnte sønnen hans, følte jeg kroppen min skjelve, og jeg husket alt som skjedde på sykehuset.
“Er alt i orden?” spurte Sonia,
“Noe merkelig skjedde på sykehuset.” mumlet jeg.
“Fortell meg.” krevde hun.
Jeg forklarte alt som skjedde på sykehuset, og Sonia holdt seg taus hele tiden.
“Du sa han kalte deg make?” spurte hun,
“Ja.” svarte jeg.
“Faen!” utbrøt Sonia høyt og tok frem laptopen sin.
“Hva er galt?” spurte jeg, mens jeg beveget meg nærmere henne, så jeg kunne se hva hun skrev på laptopen.
“Vicky, du møtte nettopp en varulv.”
“Hva mener du med at jeg nettopp møtte en varulv?” spurte jeg forvirret.
“Se på dette.” hun ga meg laptopen, og det jeg leste forbauset meg.
“Dette kan ikke være mulig. Jeg trodde varulver bare var i filmer og historier.” mumlet jeg, sjokkert.
“De er ekte, Vicky, de er jævlig ekte. Og du er en make til en.” hun hørtes sjokkert og også fornøyd ut.
“Stopp der, hva mener du?” spurte jeg, forvirret.
“Du er hans make, mer som en sjelevenn, det er derfor han kalte deg make i det øyeblikket han så deg.”
“Aldri.” ropte jeg,
“Aldri hva?” spurte Sonia med hevede øyenbryn.
“Jeg kan ikke være hans make, jeg kjenner ham ikke, og ut fra tingene ser det tydelig ut at han ikke liker meg.”
“Hvorfor tror du det?” spurte Sonia, i vantro.
“Handlingene hans mot meg sa alt.”
Sonia himlet med øynene til meg og reiste seg opp.
“De fleste varulver vil ofre livet sitt for sine maker. Så sterk er båndet mellom dere to.” Sonia sto foran meg med et alvorlig blikk,
Jeg stønnet, frustrert, før jeg snakket opp. “Kanskje jeg hørte feil.”
“Nei, det gjorde du ikke. Du vil bare ikke akseptere det. Du er matet til en varulv. Å herregud, han kan til og med være en alfa!” utbrøt Sonia lykkelig.
Jeg himlet med øynene til hennes ord og lurte på hvorfor hun var så glad for meg.
“Vet du hva det betyr å være matet til en alfa?” spurte hun begeistret.
“Jeg vil helst ikke vite.” Jeg reiste meg raskt fra sengen og gikk til badet, satte på dusjen og sto i den, mens tankene mine dreide seg til ham.
Jeg kunne fortsatt huske hans vakre sett med grønne øyne og hvor mørke de ble da vi låste øynene med hverandre.
“Slutt å tenke på ham, slutt med det.” ba jeg meg selv før jeg forlot dusjen.
Da jeg kom til rommet, var Sonia fortsatt opptatt med å skrive på datamaskinen sin.
"Du må komme og se dette," vinket Sonia meg over til henne.
"Jeg vil ikke," mumlet jeg.
Hun hoppet ut av sengen og stilte seg foran meg. "Du må bli merket av din partner," uttrykte hun med et stort smil om munnen.
"Hva betyr det?" spurte jeg forvirret.
"Han må merke deg på halsen under sex for å gjøre krav på deg," sa Sonia med et djevelsk smil.
"Hva i all verden!" ropte jeg.
"Hvorfor roper du?"
"Jeg orker ikke alt dette," sa jeg til henne og satte meg på sengen.
"Du må, og vet du at de er veldig beskyttende overfor sine partnere," fortsatte hun.
"Kan du være så snill å stoppe."
"Den viktigste, vet du at du vil gjennomgå en periode kalt varmeperioden," la hun til begeistret.
"Kan du være så snill å stoppe," ropte jeg i sinne og holdt begge hendene på ørene.
Hun merket at jeg var sint og droppet temaet for øyeblikket fordi jeg visste at hun definitivt ville ta det opp igjen en annen gang.
Hun sukket mykt og gikk tilbake til sengen.
"Unnskyld," sa hun beklagende.
"Det går bra, jeg er ikke sint på deg," sa jeg med et smil som hun gjengjeldte før hun gikk tilbake til datamaskinen.
Rolig så vi noen filmer resten av dagen og sovnet.
Neste dag!
"Sonia, kan du gi deg allerede, jeg er ikke klar til å høre."
"Hør her, partneren din er en av de rikeste ungkarene i dette landet, han har forskjellige selskaper under seg," sa Sonia med så mye begeistring.
"Hvordan vet du dette?" spurte jeg vantro.
"Vel, du sa at navnet hans var Eric, og jeg sjekket ut rike menn med navnet Eric og fant ham lett," sa hun begeistret.
"Det er latterlig," sa jeg irritert. Jeg var lei av hennes skravling.
"Tuller du, venninne? Du er dritrik," fniste hun lykkelig.
"Slutt med dette tullet, og hvordan fikk du denne informasjonen?" spurte jeg mens jeg stirret på henne.
"Jeg gjorde min research på ham i går kveld," sa hun med et stort smil om munnen.
"Du mener at du var våken hele natten," spurte jeg sjokkert.
"Det var verdt det," svarte hun med et stort glis.
"Jøss, du er noe for deg selv," sa jeg og gikk for å ta en dusj.
Vi skulle på jobbintervju denne morgenen på en populær BDSM-klubb. En venn av oss fortalte oss at de lette etter bartendere og at lønnen var god.
Vi kledde oss og forlot leiligheten, men Sonia fortsatte å snakke om Eric. Det virket som om hun visste mer om ham enn jeg gjorde, selv om hun faktisk ikke hadde møtt ham.
Vi kom til klubben og ble bedt om å sitte og vente på daglig leder.
Noen minutter senere ble jeg kalt inn til intervjuet.
Etter intervjuet ble vi bedt om å vente, at de ville kontakte oss og fortelle oss utfallet av intervjuet.
"Jeg tror jeg gjorde det bra," sa jeg til Sonia.
"Det kan jeg også si om meg selv," svarte Sonia, og vi begge humret og gikk hjem.
Vi var hjemme og så på en film da Sonias telefon ringte. Hun snakket med personen en stund før hun avsluttet samtalen. Jeg var i ferd med å spørre henne hvem som ringte, men så ringte min telefon.
"Jeg tror de ringer deg."
"Hvem," spurte jeg.
"Ta opp først."
Jeg tok opp og innså at det var fra BDSM-klubben. Vi hadde akkurat vært på intervju der. De hadde akseptert meg og bedt meg starte i morgen siden det skulle være en stor fest i morgen. Begeistret takket jeg ham og avsluttet samtalen.
"Det ser ut som vi begge har fått jobb," fniste jeg lykkelig.
"Jeg visste at vi kunne klare det," sa Sonia med et stort og stolt smil om munnen.
"Vi bør feire," sa jeg til henne og gikk for å hente drikke.
Men da jeg sjekket kjøleskapet, var alle drikkene borte.
Jeg så tilbake på Sonia og skjønte at hun latet som om hun var opptatt med telefonen sin.
Sint stilte jeg meg foran henne med armene i kors.
"Sonia!"
"Ja," svarte hun uten å møte blikket mitt.
"Hvor er drikkene?" spurte jeg med hevede øyenbryn.
"Å, det," mumlet hun.
"Ja," svarte jeg.
"Jeg drakk alt i går kveld," hvisket hun.
"Seriøst?" spurte jeg mens jeg satte meg på sengen.
Hun ignorerte meg og fortsatte å skrive på datamaskinen sin.
Jeg ga henne et hardt og sint blikk før jeg så vekk.
Resten av dagen var begivenhetsløs, og jeg kunne ikke vente til morgendagen kom.
Senere på kvelden neste dag dro Sonia og jeg til klubben. Vi ble vist rundt i klubben og introdusert for alle ansatte. Vi fikk utdelt uniformer bestående av en svart kort skort og en hvit T-skjorte.
Vi skiftet til uniformene våre og gjorde oss klare for jobb.
Jeg så på Sonia og merket hvor avslappet hun var, og undret meg over hvordan hun kunne være så avslappet i en situasjon som denne.
Vi skulle møte en haug med rike menn og kvinner i kveld, og av en eller annen merkelig grunn følte jeg meg engstelig og redd.
Sonia ble tildelt bar 3 mens jeg ble tildelt bar 2.
Nervøst tok jeg et dypt pust og begynte å jobbe.