Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 6 Å kose seg med de rike

Natalie stivnet, klar til å forklare seg, da Alices stemme skjærte gjennom luften. "Hun er bare en tjener i huset vårt. Sparte opp litt penger og brukte bildet mitt for å få plastisk kirurgi. Ingen sjanse for at hun noen gang kunne være en Cullen."

Alice sendte Natalie et hånlig blikk. "Kjøkkenet er travelt. Kom deg tilbake på jobb!"

Hver gang Alice fornedret henne, følte Natalie seg ydmyket. Men denne gangen, av en eller annen grunn, ville hun ikke at Adrian skulle se ned på henne.

Med et oppgitt sukk løsnet hun knyttnevene og gikk tilbake inn i herskapshuset.

Bak henne kunne hun svakt høre Alices stemme. "Adrian, denne tjeneren prøver alltid å komme seg innpå rike folk. Foreldrene mine er bare for snille til å kaste henne ut."

Daniels ansikt var en blanding av underholdning og irritasjon da han fnyste, "Frøken Cullen, du har kanskje en misforståelse om plastisk kirurgi. Nesen din ser mer ut som den har blitt jobbet på."

"Daniel, det er nok," irettesatte Adrian mykt, selv om tonen hans manglet ekte reprimande.

Daniel trakk på skuldrene og gikk først inn i herskapshuset.

Alice skalv av raseri. Den forferdelige Natalie! Nå forsvarte til og med Daniel henne. Hun måtte bli kvitt Natalie. Den kjerringa våget å vise seg foran Adrian uten maske! Heldigvis hadde Alice kommet i tide. Hvis Adrian hadde sett nærmere på, ville hun ikke ha latt Natalie slippe så lett.

På grunn av denne hendelsen la Alice merke til Daniels kalde holdning mot henne og bestemte seg for å fokusere på å vinne over Rachel i stedet. Hvis hun ville gifte seg inn i Howard-familien, trengte hun å vinne deres gunst. Smilende rakte hun Rachel en tallerken med oppskåret frukt og sa, "Rachel, prøv denne melonen. Den er spesielt hentet, ganske sjelden, og bare tilgjengelig denne sesongen."

"Jeg liker ikke frukt," fnyste Rachel, med forakt nesten til å ta og føle på.

Hun orket ikke denne kvinnens falske oppførsel.

Men Alice lot som hun ikke merket Rachels motstand og tilbød noen nøtter i stedet. "Hva med å prøve disse nøttene?"

"Hvis jeg vil ha noen, henter jeg dem selv. Jeg har hender, vet du," snappet Rachel før Alice rakk å fullføre.

Alices hånd frøs i luften, og ansiktet hennes var et bilde av hjelpeløshet. "Jeg beklager," hvisket hun, med tårer som fylte øynene.

Rommet ble stille. Avery, som så datteren bli dårlig behandlet, følte trangen til å si noe, men holdt tilbake fordi det var Rachel. Hun kremtet og kastet et blikk på Adrian.

Adrian satte rolig ned kaffekoppen og sa kjølig til Rachel, "Hvis du ikke vil sitte her, så gå."

Rachel reiste seg i sinne og stormet ut. Hun var allerede lei og ville uansett dra. Akkurat da kom Natalie inn med en kanne for å fylle på kaffe. Hun la ikke merke til Rachel før det var for sent, og de kolliderte.

Rachel skrek.

Natalie bet seg i leppa, holdt hardt i kannen mens det meste av det varme vannet rant ut over håndleddet hennes.

Hun gispet av smerte, synet ble svart et øyeblikk.

Renee skyndte seg bort og kjeftet på Natalie, "Natalie! Jeg sverger, du er en vandrende katastrofe. Hva om du faktisk hadde brent Rachel?"

Rachel skyndte seg å si, "Jeg har det bra."

Hun hadde ikke blitt mye sprutet på, bare skremt. Mens Natalie hadde tatt det verste av det, og håndleddet hennes ble knallrødt.

Previous ChapterNext Chapter