Den falske bruden: Den søte tjenestepiken ble fru Howard

Kapittel 1 Ydmykelsen av en one-night stand

I et svakt opplyst rom var luften tykk av lukten av alkohol. Natalie Teeger dyttet opp døren, knapt i stand til å høre lyden av en manns tunge pust. Hun famlet seg frem til sengen, men før hun rakk å si noe, ble hun revet ned av en sterk kraft. Natalie falt på sengen, fullstendig ute av kontroll.

En varm kropp presset seg ned over henne, og hun ropte instinktivt, "Nei." Med Alice Cullens ord i tankene lukket hun øynene, kjempet mot tårene og en følelse av ydmykelse.

Mannen trakk henne inn i armene sine, kjente at hun skalv. "Slapp av, ikke vær redd," sa han med en hes stemme. "Jeg skal ta vare på deg." Mens han snakket, landet hans brennhete kyss på kinnene hennes.

Aldri før hadde Natalie vært sammen med en mann, og hun kunne bare stole på kroppens instinkter for å svare ham. Halvfull, presset mannen seg inn i hennes uforberedte kropp, noe som fikk henne til å gripe tak i armene hans i smerte. Han stoppet opp, som om han ventet på at hun skulle tilpasse seg ham, før han begynte å bevege seg voldsomt. Brystene hennes hoppet i takt med bevegelsene hans, og han klarte ikke å motstå å suge på dem. Natalie stønnet, kroppen ble rød og slapp under ham.

Etter det som føltes som en evighet, stønnet mannen, og Natalie kjente en varm strøm inni seg. Han kollapset oppå henne, utmattet, og sovnet snart. Natalie, like utmattet, tvang seg selv til å sette seg opp, samle sammen de spredte klærne sine, og raskt pakke tingene sine. I hastverket plukket hun ved et uhell opp et diamantanheng.

Bittende i leppen, kastet hun et blikk tilbake på den sovende mannen. Teppet hadde sklidd ned til livet hans, og avslørte hans muskuløse overkropp og markerte trekk. Hun våget ikke å bli lenger og forlot raskt rommet. Som hushjelp for Cullen-familien, lignet hun slående på Alice Cullen, familiens eldste datter. Alice fant stadig måter å ydmyke henne på, og denne gangen hadde hun fått Natalie til å ligge med en mann. For morens skyld, som lå på sykehuset, og de økende medisinske regningene, hadde Natalie ikke noe annet valg enn å gå med på det.

I enden av gangen ventet Alice, upåklagelig kledd. "Alice, det er gjort. Pengene du lovet," sa Natalie lavmælt, og grep nervøst om skjorten sin.

Alices foraktfulle øyne festet seg på merkene på Natalies hals, noe som fikk henne til å bite tennene sammen. Denne natten burde ha vært hennes, men hun var ikke lenger jomfru. Natalie hadde fått den bedre avtalen. Alice trakk frem et bankkort og kastet det til henne, og advarte, "Hvis noen får vite om i kveld, slipper du ikke unna med det."

Natalie nikket forståelsesfullt. Hun ville heller ikke at noen skulle vite om dette. Fornøyd snudde Alice seg og marsjerte inn i rommet.

Neste morgen åpnet Adrian Howard øynene, satte seg opp med skjorten av. Hans bustete hår og markerte trekk utstrålte en luft av autoritet og adel. Blikket hans falt på kvinnen som sov ved siden av ham.