Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 22 Misforståelser

Althaia

Jeg ble stille og blunket mot ham. Så begynte jeg å le hysterisk.

"Åh, herregud ... Det er som den eldste unnskyldningen i boka." Jeg tørket tårene fra øynene etter å ha ledd så hardt, og Damiano så på meg som om jeg hadde mistet det. Det hadde jeg sannsynligvis, og jeg så sikkert gal ...