Direktørens Rampete Lille Brud

Kapittel 5 Første argument

Patrick rykket litt på øret og nikket, mens han så opp på presten. Da presten møtte blikket til Patrick, smilte han umiddelbart og spurte igjen, "Brud, aksepterer du denne mannen som din ektefelle og inngår ekteskap med ham? Vil du elske ham, ta vare på ham, respektere ham, og akseptere ham i sykdom og helse, og forbli trofast mot ham til slutten av ditt liv?"

"Ja!" svarte Vera høyt, og nikket denne gangen.

Da de hørte hennes svar, pustet Shawn, Warren og Brianna lettet ut.

Presten vendte seg deretter mot Patrick, "Brudgom, aksepterer du denne kvinnen som din ektefelle og inngår ekteskap med henne? Vil du elske henne, ta vare på henne, respektere henne, og akseptere henne i sykdom og helse, og forbli trofast mot henne til slutten av ditt liv?"

"Ja," svarte Patrick.

Hans stemme var like stødig og solid som en stein i Veras ører. Vera kunne ikke la være å løfte hodet igjen for å granske mannen ved siden av henne, og tenkte, 'Uansett om det er en transaksjon eller ikke, denne mannen vil være min ektemann fra nå av!'

"Vennligst bytt ringer."

Lyden av applaus fylte rommet.

Da hun hørte applausen, spurte Vera for å lette på den pinlige stillheten, "Skal vi applaudere etter å ha byttet ringer?"

Patrick ignorerte henne, grep uhøflig hånden hennes og skled ringen på hennes ringfinger.

Veras inntrykk av ham ble verre, og hun tenkte, 'Han er virkelig en uhøflig mann!'

Denne gangen var det Veras tur til å sette en ring på ham. Hun satte ringen på hans venstre ringfinger med vilje og med en viss hardhet.

Denne handlingen fikk Patrick til å se på den hevngjerrige Vera.

Han tenkte, 'Ikke bare er hun ung, men hun holder også nag.'

Vera var i ferd med å rope til Patrick da blikkene deres plutselig møttes. Hans blikk var veldig kryptisk, noe som fikk Vera til å føle seg litt ukomfortabel.

Hun tenkte at Patrick, denne smålige mannen, må ha holdt nag fordi hun hadde satt ringen på ham med kraft tidligere.

Vera tenkte, 'Han er også en nag-holdende mann!'

Etter en dag var bryllupet endelig over.

Den kvelden dro Vera til Olteran herregård med Olteran-familien. Så snart hun innså at det var deres bryllupsnatt, lukket Vera øynene og bet nervøst i leppen, og tenkte, 'Hva skal jeg gjøre i kveld?'

Akkurat da ble døren dyttet opp. Nervøst åpnet hun øynene og reiste seg raskt fra sengekanten.

Da hun så Patrick komme inn, svelget hun nervøst.

Tanken på muligens å ligge i sengen med Patrick ga henne frysninger over hele kroppen.

Patrick gikk inn i rommet og nærmet seg Vera.

Vera trakk seg tilbake i frykt. "La oss først bli kjent med hverandre. Jeg er Vera, tjue år gammel, og jeg skal begynne i andre klasse neste semester. Jeg..."

"Hvordan klarte du å overtale ham?" spurte Patrick med et ondsinnet blikk i øynene. I hastverket med å få informasjon fra Shawn, hadde han ikke hatt mye tid til å tenke og gikk raskt med på ekteskapet.

Han tenkte for seg selv, 'Det er så mange som vil gifte seg inn i Olteran-familien. Hvordan klarte denne gjennomsnittlige jenta foran meg å overbevise den sta gamle mannen om å få meg til å gifte meg med henne?'

Vera ble tatt på sengen. "Dine ord er rare. Jeg forstår ikke hva du mener."

Patrick sa direkte, "Vera, ikke vær grådig etter ting som ikke tilhører deg. Ikke tro at det å bli medlem av Olteran-familien vil garantere deg et godt liv. Faktisk er det ganske motsatt."

Denne gangen forsto Vera og tenkte, 'Han mistenker at jeg brukte en slags plan for å overbevise faren hans til å få ham til å gifte seg med meg.'

For å rydde opp i misforståelsen mellom dem, forklarte Vera, "Patrick, ble du også tvunget? Egentlig ble jeg også det."

Patrick lo sarkastisk og sa, "Linister-familien sikret seg minst femten prosjekter i dag. Men du forteller meg at du ble tvunget?"

Hans tone gjorde Vera veldig sint.

Hun hadde forklart med gode intensjoner, men hun ble ikke trodd. "Patrick, håner du min far for å selge sin datter for prosjekter? La meg fortelle deg, hvis det ikke var for faren din som tvang meg, ville ikke faren min ha latt meg gifte meg med deg selv om han sultet i hjel."