Kapittel 1 Hvorfor meg?
Alyssa
Jeg sitter på kontoret mitt og prøver å sørge for at jeg får gjort alt arbeidet mitt, så sjefen min ikke har noen grunn til å få meg til å bli sent. Kontoret mitt ligger ved siden av sjefen min, Mr. Sutton. Han liker å ha meg i nærheten når han trenger meg. Døren må være åpen med mindre han er på en samtale eller har en kvinnelig besøkende på kontoret sitt. Takk Gud for at veggene virker lydtette, fordi jeg vet hva han gjør der inne med alle disse kvinnene. Han er litt av en kontrollfrik.
Døren mellom oss åpner seg plutselig. Jeg sukker og forbereder meg på hva han vil. Han er ekstremt krevende. Han er også en arrogant, uhøflig, hjerteløs drittsekk. Jeg blir bare fordi jeg liker jobben min og pengene er gode.
"Alyssa, kom inn på kontoret mitt." Han krever, uten følelser i stemmen.
Jeg nikker, "Ja, Sir."
Han forsvinner tilbake til sitt. Jeg sukker, reiser meg og går inn. Jeg stopper foran skrivebordet hans og venter på at han skal snakke. Jeg vet bedre enn å åpne munnen før han gjør det. Han lener seg tilbake i stolen og ser på meg med sine vakre brune øyne. Ja, han er en drittsekk, men han er også så jævla kjekk. Høy, muskuløs med vakre dype brune øyne og svart hår. Kjeven hans er perfekt skulpturert, og han har et sjarmerende smil, men vi ser ikke mye av det. Jeg hater å innrømme at han er så jævla kjekk. Jeg har øyne, tross alt. Han er en av de mennene som, når du går forbi, du ikke kan unngå å ta et ekstra blikk på ham. Han drar deg inn og får deg til å glemme hvordan du puster et øyeblikk. Jeg har ikke et crush på ham; det ville vært for klisjé, men jeg kan ikke nekte for at han ser ut som en gresk gud.
Måten han stirrer på meg gjør meg urolig. Jeg forstår ikke hvorfor han ser på meg på den måten. Han har aldri gitt meg så mye oppmerksomhet i løpet av året jeg har jobbet her.
Jeg er nervøs. Hodet mitt faller, øynene på gulvet. Jeg kunne ikke tåle den intense øyekontakten lenger.
"Øynene opp og på meg." Han kommanderer.
En liten pip faller fra leppene mine, og jeg løfter raskt hodet for å se tilbake på ham.
"Hva gjør du denne helgen?" spør han.
Flott, han kommer til å få meg til å jobbe denne helgen. Jeg har ingen planer og hater å jobbe i helgen, men jeg vil få dobbel lønn hvis jeg gjør det. Han er kanskje en drittsekk, men han sørger for at de ansatte får godt betalt.
"Ingenting, Sir. Trenger du noe fra meg?"
Han reiser seg og kommer rundt for å lene seg mot forsiden av skrivebordet sitt.
"Ja. Jeg trenger at du blir min date."
"D-d-din hva?" stammer jeg ut.
Han må tulle, ikke sant?
"Min date. Jeg har et familiebryllup å delta på denne helgen. Jeg er lei av at folk spør meg når jeg skal slå meg til ro og sånt. Så du vil komme som min date og late som du er kjæresten min for helgen." sier han, selvsikkert mens han går mot meg.
"Nei. Du har mange kvinner. Spør en av dem." utbryter jeg.
Han trer nærmere meg, bare noen få centimeter mellom kroppene våre. Jeg kan føle varmen fra pusten hans mot ansiktet mitt.
"Ingen av dem er passende. Ingen vil tro at de er kjæresten min. Du, derimot, er mer tilbakeholden og ville være noen familien min ville godkjenne." svarer han.
Jeg rister på hodet, "Jeg blir ikke din date, Mr. Sutton. Jeg liker ikke å lyve for folk."
Jeg prøver å være bestemt, men måten han ser ned på meg på, siden jeg er noen centimeter kortere enn hans seksfot-et-eller-annet høyde, gjør det vanskelig for meg. Jeg svelger hardt.
"Ja, det vil du," sier han bestemt.
"Du kan ikke tvinge meg til å være daten din! Du har ikke rett til å fortelle meg hva jeg skal gjøre utenfor jobben," snerrer jeg.
Han ler mørkt, "Hvem visste at du hadde en sånn temperamentsfull side, frøken Corbet? Men du skal være med meg denne helgen, ellers trenger du ikke komme på jobb på mandag."
Han kan ikke være seriøs nå.
Jeg plasserer hånden på hoften og stirrer på ham, "Du kan ikke gjøre det. Du kan ikke true med å sparke meg fordi jeg ikke gjør som du ber om."
Han smilte og lukket avstanden mellom kroppene våre. Jeg gisper fordi han aldri har vært så nær meg. Han lukter like godt som han ser ut. Jeg klarer ikke dette.
"Jo, det kan jeg. Jeg gjorde det nettopp. Valget er ditt. Du har til slutten av dagen på å bestemme deg, frøken Corbet," sier han og går tilbake til pulten sin, konsentrert om arbeidet.
Jeg står der sjokkert, uten å vite hva jeg skal si.
"Du kan gå, frøken Corbet. La døren stå åpen."
Han ser ikke engang opp på meg. Jeg stønner frustrert og stormer tilbake til kontoret mitt. Jeg hører ham le bak meg. Jeg vil ikke noe annet enn å smelle døren bak meg, men det vil bare gjøre ting verre for meg. Han kan ikke gjøre dette! Han kan vel ikke true jobben min, kan han? Jeg stønner og setter meg ned på stolen min.
Jeg forstår ikke hvorfor han trenger at jeg blir med ham. Jeg har sett kvinnene som kommer inn og ut av kontoret hans. De er vakre. Jeg er sikker på at hvem som helst av dem kan spille kjæreste for en dag. Jeg er ingenting i forhold til dem. Jeg er en grå mus, ingenting spesielt. Jeg er ikke hans leketøy som han kan gjøre som han vil med.
Jeg sukker og konsentrerer meg om arbeidet. Jeg trenger ikke at denne dagen varer lenger. Jeg har ikke råd til å ikke jobbe. Jeg sparer for å kjøpe meg et sted i stedet for å leie. Jeg vil også reise, og denne jobben er perfekt for å tjene nok til å gjøre de tingene. Men er det virkelig verdt alt dette å måtte gi etter for hans krav?
Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har bare to timer på å bestemme meg, for det er da arbeidsdagen min slutter. Det er onsdag, så han gir meg ikke mye tid. Hvorfor vente til siste minutt? Jeg lurer på om kanskje hans opprinnelige date trakk seg i siste minutt, og jeg var den nærmeste til å erstatte henne. Uansett liker jeg det ikke!
Jeg er vant til at han er frekk og sjefete, krever at jeg gjør ting når det gjelder jobb, men dette er helt annerledes. Det er mye, selv for en natt. Hva om folk jeg jobber med finner ut av det? Det siste jeg vil eller trenger er at folk skal tro at jeg ligger med sjefen. Jeg vil bli kjent som kontorets hore, en tittel jeg ikke ønsker å ha. Ingen vil ha den tittelen. Hvordan våger han å sette meg i en slik posisjon? Det er andre kvinner som jobber her med meg som gjerne ville lekt kjæreste med ham og hoppet til køys med ham hvis de fikk sjansen. Han er en populær mann, men han ser aldri ut til å blande jobb og fornøyelser, noe som er en god måte å gjøre det på.
Jeg legger hodet på pulten og stønner for meg selv. Jeg sverger, hvis det ikke var for uflaks, ville jeg ikke hatt noen flaks i det hele tatt.