Kapittel 5
Emilia
Jeg sto midt i kontoret mitt helt forbløffet, hva i all verden foregår i dag med disse mennene, og hver gang de går, er det som om ingenting har skjedd. Den eneste personen jeg ikke har hatt en konfrontasjon med i dag er Dante, bortsett fra møtet vårt til frokost i morges. Forhåpentligvis ser jeg ingen av dem resten av dagen. Jeg visste ikke hva jeg skulle tro. Kunne de se inn i hodet mitt, er det derfor de reagerer slik i dag? Vet de om drømmen min? "Ikke vær dum, Emilia, selvfølgelig vet de ikke det," sa jeg høyt. "Kom deg tilbake til arbeidet," sa jeg til meg selv igjen. Herregud, jeg holdt på å bli gal, det skjer definitivt i dag. Jeg begynte med Columba-krimfamiliens penger. Jeg må kjøpe bitcoin for en million kroner og kvitte meg med resten gjennom strippeklubben, hjørnebutikkene og renseriet. Jeg har alltid syntes det var morsomt å hvitvaske penger gjennom et renseri.
Jeg pakket en koffert full av penger og ga den til Isabella for å levere til hjørnebutikkene og renseriet. Jeg burde kanskje tenke på livvakter, men hvis en kvinne alene går med en veske eller koffert, vil ingen mistenke noe, men hvis jeg går med en livvakt, vil det vekke mistanke. Isabella dro, og jeg gikk for å låse inngangsdøren. Jeg gjorde klar de andre pengene for å ta med til strippeklubben i kveld. Den vidunderlige oppgaven er overlatt til meg. Jeg kunne ikke be Isabella om å gjøre det, det er allerede et problem for meg å gå inn i slike steder, ikke misforstå, jeg ser ikke ned på noen kvinner som danser for å leve. Du må gjøre det du må gjøre, men de sleipe mennene er det som plager meg. Og det faktum at jeg alltid gjør det etter åpningstid, vil også være et problem. Jeg må telle opp 2 millioner og legge dem tilbake i safen for resten av ukens leveranser til renseriet og hjørnebutikkene.
Og de andre 2 millionene må jeg ta med til banken. Jeg er veldig god venn med banksjefen, og han hjelper meg alltid, for en avgift selvfølgelig, men jeg betaler gjerne hans avgift når som helst. Jeg la det til side; jeg skal gjøre det når Isabella er tilbake. Så begynte jeg med mennenes penger. Det var allerede pent pakket, og det lå en kort lapp på toppen av en av koffertene. 'Behold denne kofferten til skytevåpnene.' Jeg åpnet den andre kofferten. 'Denne er til diamantene.' Og de andre 2 koffertene hadde ingen lapper, noe som betydde at jeg måtte kvitte meg med dem. Jeg sjekket pengene, og det var nøyaktig 2 millioner. 1 million kan jeg sette inn i banken, og den andre millionen vil jeg fordele mellom deres virksomheter. Jeg gikk til safen min hvor jeg hadde en spesiell plass for hver person jeg handler med, jeg foretrekker også forskjellige farger på koffertene for hver klient.
Ja, det koster meg noen kroner å gjøre det på den måten, men det er ikke som om jeg ikke har råd til det. Så snart jeg hadde sortert safen, gikk jeg tilbake til skrivebordet mitt, og da hørte jeg noen ved døren. Jeg reiste meg med en klump, eller var det sommerfugler i magen, kunne det være Dante? Da jeg nærmet meg døren, så jeg at det bare var Isabella som kom med iskaffe etter leveransene sine. Jeg er ikke sikker på hvordan jeg følte meg, kanskje litt skuffet over at det ikke var Dante. "Her har du, Emilia." "Takk, Isabella, akkurat det jeg trengte," sa jeg. "Gikk alt bra?" "Ja, selvfølgelig, du vet at ingen gir meg problemer noen gang. Jeg kan være liten og blond, men ingen kødder med meg." "Jeg er veldig glad for å høre det. Jeg skal bare nyte denne kaffen før jeg går til banken raskt." "Ingen problem." Jeg gikk tilbake til kontoret mitt og satt bare og drakk iskaffen min. Iskaffe er den beste drikken i denne varmen i Oslo. Jeg begynte å dagdrømme om hvordan Dante ville kysse. De andre var, åh min Gud, jeg har ikke ord for å forklare hvor hett det var. Da jeg slurpet i meg den siste biten av kaffen, tok det meg ut av dagdrømmen. "Emilia, forretninger og fornøyelser fungerer ikke, slutt med det, og dessuten, vil du virkelig ha 4 menn som forteller deg hva du skal gjøre?" Det var noe å tenke på, jeg har en veldig sunn libido. "Faen, Emilia, slutt med det." Jeg holdt virkelig på å bli gal. Jeg tok pengene i den store vesken min og gikk til banken, heldigvis for meg jobbet vennen min i banken rett over gaten fra oss. Han var sexy på sin egen måte, en ekte surfer-type med blondt solbleket hår og veldig mørk brunfarge, som sannsynligvis er normalt for Oslo-beboere.
Det eneste problemet jeg så komme var at han hadde et godt øye til meg, og jeg spilte med for å få pengene i banken, men jeg likte ham ikke på den måten, og hver gang han ser meg, ber han meg ut, og hver gang finner jeg på en unnskyldning. Snart må jeg si ja. Jeg gikk inn i banken, og han må ha sett meg komme inn, for han gikk umiddelbart bort til meg. "Hei, vakre," sa han og ga meg luftkyss. "Hei, Josh, hvordan går det?" "Bra, takk. Kom inn på kontoret mitt, det er mye kjøligere der inne." Han sa alltid det, jeg antar det var en måte å få meg alene for å gjøre forretninger, men også for å få meg alene fordi han alltid flørter med meg en stund før vi faktisk kommer i gang med forretningene. Men jeg er litt sent ute i dag, og banken stenger om 30 minutter. Så vi må komme i gang. "Josh, jeg har 2 millioner i dag, to separate bankkontoer, takk." "Alt i orden, Emilia, jeg har seddeltelleren rett her." "Flott, jeg beklager at jeg er så sen i dag, men dagen bare forsvant for meg." "Det går bra, bare si at du vil ta en kaffe med meg i morgen, så er du tilgitt." Søren, jeg hadde ikke tenkt denne taktikken gjennom. "Jeg kan sikkert få det til i morgen ved lunsjtider?" sa jeg til ham. "Utmerket. Da får vi dette gjort."
Han telte pengene, eller rettere sagt maskinen telte pengene, og så satte han dem inn på kontoen jeg ga ham, og han gjorde det samme med den andre millionen. "Takk, Josh, sees i morgen." "Sees i morgen klokken 12, Emilia, på kaffebaren ved siden av banken." "Ok, ha det." sa jeg mens jeg gikk ut. Jeg gikk raskt tilbake til kontoret mitt for å hente de andre pengene jeg trengte for å ta med til strippeklubbene. Jeg likte ikke å dra så sent, så jeg går rett etter klokken 17, og du ville blitt overrasket over hvor mange menn som allerede sitter der og ser på stripperne. "Hei Isabella, du kan gå, jeg skal bare hente de andre pengene jeg må levere på strippeklubbene, så er jeg ferdig for dagen." "Ok, Emilia, ha en fin kveld." "Du også, Isabella." Jeg tok de to koffertene og gikk til min Porsche Cayenne, jeg la dem i safen i baksetet og kjørte av gårde. Jeg kjørte først til Vanilla Unicorn som tilhørte Columba-krimfamilien, med dem var det en enkel inn og ut, manageren kjenner meg nå og jeg går direkte til kontoret hans hver gang. Han tilbød meg en drink som alltid, men jeg takket nei.
Så gikk jeg tilbake til bilen min og kjørte til guttenes første strippeklubb som het Glitter Gloss, hvor de kom opp med disse navnene, hadde jeg ingen anelse om. Parkeringsplassen var tom for svarte SUV-er, noe som betydde at de ikke var der. Igjen følte jeg meg litt trist over at jeg ikke skulle se dem igjen i dag, eller burde jeg si Dante. Jeg tok en av koffertene og gikk til managerens kontor. En av servitørene måtte hente ham for meg først fordi det var et problem med en av jentene og en mann. Til slutt kom han til kontoret sitt og tok imot pengene fra meg. Klokken var allerede over 19, og nå begynte jeg å bli irritert. Jeg var sliten og sulten, eller burde jeg si "hangry". Jeg var glad guttene fikk meg til å spise frokost i morges. Jeg stoppet ved dagens siste stopp, guttenes andre klubb kalt Bahama Mama’s, igjen ingen svarte SUV-er, men det var en sportsbil på parkeringsplassen som så litt malplassert ut, akkurat som min egen. Jeg gikk inn i klubben, og manageren møtte meg ved baren. Han tok imot kofferten og sa at han ville være tilbake om et øyeblikk. Det var raskt, takk Gud. Jeg snudde meg for å gå ut av klubben, men gikk rett på Dante. Faen, var dette en god eller dårlig ting? "Dante!"