♥ Kapittel 7 ♥
Magnus Darkmore.
Og det handler ikke bare om et ønske om makt, det handler om en dypere glede, en sadistisk glede som kommer fra å se hvordan noen bøyer seg for meg og hvordan motstanden deres gradvis smuldrer opp. Å se desperasjonen i øynene deres—frykten og underkastelsen—det er det som virkelig tilfredsstiller meg.
''Hva med deg, Damien?'' spør jeg med et nysgjerrig blikk. ''Hva er din glede i alt dette?
Damien smiler, blikket hans fullt av spillopper.
''Jeg, derimot, nyter den medisinske siden av spillet. Å forstå folks psykologi og hvordan de reagerer på forskjellige stimuli og press. Det er fascinerende å se hvordan sinnet kan manipuleres og hvordan små endringer i miljøet ditt kan forårsake store endringer i atferden din. Og selvfølgelig, det er noe dypt tilfredsstillende med å ha en person helt under din kontroll uten at de engang innser det.
Kael ler igjen og rister på hodet.
''Jeg har to gale, perverse brødre. '' sier han med et underholdt smil.
Vi ser på ham, nysgjerrige.
''Hva med deg, kjære bror?'' spør jeg, nysgjerrig. ''Hva er din rolle i dette rotet?
Kael lener seg fremover, øynene hans skinner med en blanding av spillopper og underholdning.
''Åh, jeg er moderator. Han er den som holder balansen mellom kaos og orden. '' sier han, leende. ''Og også den som sørger for at dere to ikke blir fullstendig psykopater.
''Er det et kompliment eller en fornærmelse?'' spør Damien, med et hevet øyenbryn.
''Litt av begge deler, vil jeg si. '' svarer Kael, med et tilfreds smil. ''Men seriøst, dere vet at selv om jeg kan virke som den mest rasjonelle av oss, har jeg også mine preferanser.
''Og hva er dine preferanser, nøyaktig?'' spør jeg, intrigert.
Kael gir et svakt smil, som om han vurderer ordene sine.
''Jeg liker å holde ting interessant. Ikke misforstå, jeg nyter et godt manipulasjonsspill like mye som den neste fyren. Men for meg er moroa i å se reaksjonene og se hvor langt jeg kan ta ting uten å miste kontrollen. Det er som et sjakkspill, men med mer håndgripelige konsekvenser.
''Så du sier at du er klassens strateg?'' spør Damien, lent fremover.
''Akkurat. '' bekrefter Kael med et nikk. ''Jeg planlegger og utfører med presisjon. Og, selvfølgelig, har jeg det gøy i prosessen.
''Det ser ut til at vi alle har våre roller godt definert. '' sier jeg ettertenksomt. ''Jeg tar meg av den mest direkte og noen ganger grusomme delen. Damien, du opprettholder psykologisk kontroll. Og Kael, du planlegger og utfører.
''Og sammen utgjør vi et formidabelt team. '' sier Kael, med et glimt av tilfredshet i øynene.
Kael lener seg tilbake i stolen, krysser armene og ser på oss med et beregnende glimt i øynene.
«Så, vi har bestemt oss for at vi vil ha henne, ikke sant?» spør han, nesten utfordrende.
«Absolutt,» svarer jeg, og holder blikket stødig. «Hun har rørt oss på en måte vi ikke forventet. Det spiller ingen rolle om hun er gift. Det som betyr noe, er hvordan vi føler for henne.»
«Jeg er enig,» sier Damien med et svakt smil. «Og siden hun har tiltrukket oss, har hun blitt vår besettelse. Så enkelt er det.»
Kael lener seg fremover med et intenst blikk.
«Akkurat. Det spiller ingen rolle hvilken status hun har. Hvis hun har fanget vår oppmerksomhet, blir hun et ønske, og vi stopper ikke før vi har henne. Slik fungerer ting her.»
«Men hva med det faktum at hun er gift?» spør jeg, med tvil hengende i luften. «Vil ikke det komplisere ting?»
«Det ville det, hvis vi var bekymret for konsekvensene,» sier Kael med en avvisende tone. «Men det er vi ikke. Hvis hun vekker vår interesse, er hun vår. Ingenting annet betyr noe.»
Damien gir en lav latter og rister på hodet.
«Akkurat. Hvis hun har blitt vår besettelse, er det bare et spørsmål om tid før alt faller på plass. La oss behandle henne som en utfordring. Hvis hun er tiltrukket av oss og gir etter for vår vilje, blir hun vår.»
«Og hvis hun ikke gjør det?» spør jeg nysgjerrig.
«Da intensiverer vi tilnærmingen,» svarer Kael med et kaldt smil. «Vi bruker alle tilgjengelige ressurser for å sikre at hun legger merke til oss og vil ha oss. Hvis noen, eller noe, står i veien, fjerner vi dem.»
«Det er ikke rom for svakhet her,» sier Damien med en bestemt tone. «Hvis hun er det vi vil ha, sørger vi for at hun blir vår, uansett hva som kreves.»
Jeg lener meg tilbake, krysser armene, mens jeg absorberer mine brødres ord. Ønsket om å eie den nye kandidaten, å gjøre tiltrekningen til noe håndfast, er sterkt. Tanken på at hun har blitt en besettelse for oss, at vår tiltrekning til henne har overgått enkel lyst og blitt noe dypere og mer possessivt, er noe vi alle aksepterer med kald entusiasme.
«Så vi er alle enige,» sier jeg og ser på dem. «Hun blir vår, uansett hva det koster.»
«Akkurat,» sier Kael med et tilfreds smil. «Hun blir vår. Uansett hvem som står i veien, hvis hun har tiltrukket oss, er vi klare til å sluke henne.»
«Så får det bli,» avslutter jeg med et resolutt uttrykk i ansiktet. «Besettelsen med henne vil være det som leder oss, og vi vil sørge for at hun blir en del av våre liv, uansett hva det koster.»
Vi utveksler faste blikk, en stille forståelse som passerer mellom oss. Beslutningen er tatt. Hun blir vår. Og ingenting, og ingen, vil stoppe oss fra å oppnå det.