Kapittel 6 Du må forfølge din egen kone
Todd gned seg i øynene, bekreftet at han ikke så syner, og løp raskt bort.
Dette var for utrolig! Han måtte finne ut hva som foregikk.
På restauranten hadde Aurora spist ferdig. Hun la merke til at John ikke hadde spist mye mens hun hadde spist mye, og følte seg litt flau. "Er ikke maten til din smak?"
John ristet på hodet og sa meningsfullt, "Jeg spiste for mye i går kveld."
Først skjønte ikke Aurora hva han mente, men da hun forsto, ble ansiktet hennes rødt med en gang.
"Jeg er mett," sa Aurora, og følte deretter at hun kanskje hadde sagt noe galt.
Selvfølgelig hørte hun John si med et lurt smil, "Hmm, det virker som om du er veldig fornøyd med utholdenheten min."
"Det var ikke det jeg mente." Aurora ønsket at hun kunne finne et hull å krype inn i. "I går kveld, vi..."
John sa med vilje, "Akkurat det du tenker."
Aurora var for flau til å spørre om flere detaljer. "Jeg virkelig besvimte."
Hun var i ferd med å forklare da hun så en velkledd fremmed komme bort.
"Boss." Todd hadde et sladderaktig smil i ansiktet.
Hvis gutta visste at sjefen hadde en kvinne ved sin side, ville de bli sjokkerte.
John kastet et likegyldig blikk på Todd. Aurora spurte nysgjerrig, "Vennen din?"
'Er ikke John fra en vanlig familie? Hvordan kan han ha en så velkledd venn?' undret hun.
"Ikke veldig kjent." John sa tilfeldig, og ga Todd et subtilt blikk, som indikerte at han skulle holde munn.
Todd sperret opp øynene da han hørte det.
De hadde vært venner i over et tiår, men John sa at de ikke var veldig kjent. Greit, med tanke på at han var på date med en vakker kvinne, skulle Todd spille med.
"Ja, ikke veldig kjent, bare vanlige venner." Todd kastet et blikk på Aurora, tydelig imponert. "Bare kall meg Todd."
Todd hadde sett mange vakre kvinner, men Auroras naturlige skjønnhet overveldet ham.
Aurora smilte og hilste, "Hei, jeg heter Aurora."
Aurora? Hvorfor hørtes det navnet så kjent ut?
Før Todd kunne huske, la John til, "Kjæresten min."
De få ordene sjokkerte Todd så mye at munnen hans kunne romme et egg.
"Kjæreste?"
Todd trodde John bare var på date med en vakker kvinne, men han forventet ikke en slik formell introduksjon.
Lederen av Lewis-familien hadde en kjæreste!
Aurora senket sjenert hodet. Hun hadde faktisk bekreftet forholdet sitt med John, så hun kunne ikke nekte det.
Akkurat da ringte Sophia, og Aurora innså at hun hadde forlatt Sophia alene på restauranten i går kveld.
Etter at hun la på, sa Aurora, "Jeg må finne vennen min. Jeg forlot henne på restauranten i går kveld. Du må levere varer i ettermiddag, ikke sant? Jeg skal ikke holde deg lenger."
John, som viste sin kjæreste-makt, sa, "Jeg kjører deg."
"Ingen grunn til det, jeg kan gå selv." Aurora pekte på telefonen sin. "Vi kan holde kontakten via telefon."
De hadde nettopp utvekslet kontaktinformasjon igjen.
"Greit." John insisterte ikke.
Aurora tok en taxi og dro. Etter at hun var borte, ristet Todd av seg dagdrømmen og kom til sansene.
"Jeg husker nå. Er ikke eldste datter av White-familien, hun du avlyste forlovelsen med, kalt Aurora? Var det henne?"
John svarte, "Det stemmer."
Todd ble sjokkert. "Sjef, du avlyste forlovelsen og så dro du på date med henne? Hva skjer?"
John smilte skjevt. "Hun sa at den eldste sønnen i Lewis-familien var vansiret, lammet og dømt til å leve kort, så hun nektet å gifte seg med meg."
"Var det ikke du som spredte de ryktene?" minnet Todd ham lett. "Sjef, ikke glem at du har 'drept' tre koner. Ryktene sier at du forårsaket deres død. Nå er det ikke mange kvinner i Silvercrest City som tør å gifte seg med deg, og derfor valgte Mr. Lewis en kvinne fra White-familien."
"Jeg glemte det." sa John lett, og så i retningen Aurora hadde gått, øynene hans fylt med en anelse mildhet. "Du kan ikke tvinge noe som ikke er ment å være. Det er mer interessant å jakte på sin egen kone."
Todd ble forbløffet. "Sjef, mener du at du nå forfølger Miss White? Er ikke dette overflødig? Vet ikke Miss White hvem du er?"
Han kunne ha giftet seg med henne direkte, men i stedet avlyste han forlovelsen og forfulgte henne. Var ikke dette overflødig?
"Det er ganske interessant." Johns øyne var fylt med intens interesse. "Du, en singel person, ville ikke forstå denne typen moro."
Todd smilte, men sa ingenting.
'Han er den som alltid har vært singel, ikke sant? Er det ikke bare et to-dagers forhold?' tenkte han.
Todd kunne ikke la være å si, "Sjef, å avlyse forlovelsen var allerede utenfor planen. Hvis de folkene finner ut at du er sammen med Miss White, vil det ikke være bra for planen."
Johns øyne smalnet farlig. "Jeg vet hva jeg gjør."
"Sjef, er du seriøs?" Todd trodde John bare lekte, men det virket ikke slik. Han nølte, "Hvis de folkene vet om Miss White..."
"Hvem som helst som ikke vil leve, kan komme og prøve." Johns kalde tone var fylt med intens drapsintensjon.
Todd ble sjokkert.
John skulle ikke ha sårbarheter, og han kunne ikke ha noen! Hva slags magi hadde Miss White?
Todd sukket og husket plutselig hva Aurora hadde sagt tidligere. "Sjef, sa Miss White nettopp at du skulle levere varer?"
"Ja." John ristet bilnøklene i hånden. "Jeg fortalte Aurora at jobben min er å gjøre ærender og levere varer. Jeg må tjene penger for å forsørge kona mi."
Med det gikk John mot en bil verdt rundt ti tusen dollar parkert ved veikanten.
Todds kjeve falt igjen.
'Han går virkelig all in for å forfølge Miss White. Lewis-familiens handlebil alene koster millioner! Er dette hvordan rike folk leker nå? Sjefen ba meg forberede en billig bil for å forfølge kona hans?' tenkte han.
John åpnet bildøren og la til, "Ikke si noe unødvendig foran henne."
Todds instinkt for å holde seg unna trøbbel var sterkt, og han gjorde straks en bevegelse som om han lukket en glidelås. "Jeg lover at jeg ikke vil si noe."
John satte seg i bilen, åpnet kontaktlisten sin og lagret Auroras nummer som "Villkatt." Så sendte han en melding til kontakten lagret som Elena Summers: [Overfør $12,00 til kortet mitt hver måned.]
Han hadde nettopp gitt lønnskortet sitt til Aurora, og Aurora trodde lønnen hans bare var over $10,00. Dette kunne ikke avsløres.
I Lewis Family Group's sekretæravdeling mottok Elena sjefens ordre og var forvirret av beløpet.
'Glemte han noen nuller? Ja, han må ha glemt noen nuller. Det burde være minst $1,2 millioner. Jeg bør overføre $1,2 millioner til kortet!' tenkte hun.