Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL TRETTISEKS

De så på meg et øyeblikk mens jeg gikk bort fra dem før de hastet etter meg.

"Vent, beklager for det. Vi skal skjerpe oss," sa Axel og holdt meg fra å gå videre, noe som var bra fordi jeg ikke hadde noen anelse om hvor jeg stormet av gårde til.

"Hva om vi alle bare bor i ett hus? Jeg kan gi sengen...