Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL HUNDRE OG ÅTTI-NI

Alt gikk forbi i en tåke, jeg la knapt merke til noe av det fordi det føltes som om noen hadde stukket hendene sine inn i hjertet mitt og prøvde å rive det ut.

"Er du ok?" spurte Axel meg for ørtende gang.

"Jeg har det bra, kjære, fokuser," svarte jeg med en tvunget latter.

Jeg ville ikke at noe ...