Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL HUNDRE OG SYTTI

Da jeg så hvor hardt han hadde jobbet med maten, skjulte jeg min manglende interesse og tvang litt av den ned i halsen.

Det var ingen enkel reise, maten smakte tamt og jeg visste at det ikke var hans feil, den luktet deilig.

"Faen! Er det så ille?" utbrøt Axel da han la merke til at jeg rynket på ...