Er dette for galt?
Det er det nok! Men akkurat nå bryr jeg meg virkelig ikke.
Jeg lar beina falle fra hverandre. Den store, slemme, svarte ulvens ansikt finner sin plass mellom beina mine. Han trekker pusten dypt, inhalerer duften min—min opphisselse—og slipper ut et lavt, gutturalt stønn. De skarpe tennene hans berører lett huden min, og jeg skriker når gnister skyter gjennom underlivet mitt.
Kan noen virkelig klandre meg for å miste kontrollen i dette øyeblikket? For å ønske dette?
Jeg holder pusten.
Det eneste som skiller oss to er det tynne stoffet i trusen min.
Han slikker meg, og jeg klarer ikke å holde tilbake et stønn.
Jeg forbereder meg, tenker at han kanskje endelig vil trekke seg tilbake—men i stedet slikker han meg igjen og igjen, hver gang raskere. Ivrig.
Så, plutselig river han av trusen min med en absurd hastighet og presisjon, uten å skade huden min. Jeg hører bare lyden av stoffet som revner, og når jeg ser på ham, er han allerede tilbake til å slikke meg.
Jeg burde ikke føle dette for en ulv. Hva er galt med meg?
Brått blir slikkene hans mildere, og når jeg ser på den store svarte ulven igjen, innser jeg at det ikke lenger er en ulv. Det er Alfa Kaiden!
Han har skiftet og slikker nå underlivet mitt.

🐺 🐺 🐺

Alfa Kaiden, en fryktet varulv beryktet for sine nådeløse handlinger og glede i å drepe hver fullmåne, finner ut at hans skjebnebestemte partner ikke er noen ringere enn en tilsynelatende vanlig menneskekvinne, som tilfeldigvis er hans Gammas utvalgte partner.
Han vil avvise båndet deres, men skjebnen har andre planer. Det viser seg at turneringen for å bli den neste Alfa-kongen dikterer at bare Alfaer med en partner kan delta. Det er det som får Kaiden til å foreslå en dristig avtale.
Selv om hun i utgangspunktet er nølende, mykner Katherines hjerte når han gir et dyrebart løfte: å beskytte hennes lille flokk mot enhver trussel som måtte oppstå.
Lite vet han at Katherine oppdager en skjult styrke i seg selv som er langt større enn han noen gang kunne forestille seg.
Etter hvert som turneringens utfordringer skrider frem, finner Alfa Kaiden seg uimotståelig tiltrukket av ønsket om å ha hennes nærvær ikke bare i konkurransen, men også i sengen sin.


Forelsket i min eks' Alfa

***Helbrederen***
Vel, kanskje, bare kanskje, er det noe sannhet i hele "hvile og pauser"-greia. Jeg mener, hvem skulle trodd det? Så mye som jeg hater å innrømme det, kanskje det er noe å si for å ta en pust i bakken en gang i blant.
Spesielt når jeg hviler i en seng og ikke på det kalde hulegulve...

Kapittel 1

Kapittel 2

Kapittel 3

Kapittel 4

Kapittel 5

Kapittel 6

Kapittel 7

Kapittel 8

Kapittel 9

Kapittel 10

Kapittel 11

Kapittel 12

Kapittel 13

Kapittel 14

Kapittel 15

Kapittel 16

Kapittel 17

Kapittel 18

Kapittel 19

Kapittel 20

Kapittel 21

Kapittel 22

Kapittel 23

Kapittel 24

Kapittel 25

Kapittel 26

Kapittel 27

Kapittel 28

Kapittel 29

Kapittel 30

Kapittel 31

Kapittel 32

Kapittel 33

Kapittel 34

Kapittel 35

Kapittel 36

Kapittel 37

Kapittel 38

Kapittel 39

Kapittel 40

Kapittel 41

Kapittel 42

Kapittel 43

Kapittel 44

Kapittel 45

Kapittel 46

Kapittel 47

Kapittel 48

Kapittel 49

Kapittel 50

Kapittel 51

Kapittel 52

Kapittel 53

Kapittel 54

Kapittel 55

Kapittel 56

Kapittel 57

Kapittel 58

Kapittel 59

Kapittel 60

Kapittel 61

Kapittel 62

Kapittel 63

Kapittel 64

Kapittel 65

Kapittel 66

Kapittel 67

Kapittel 68

Kapittel 69

Kapittel 70

Kapittel 71

Kapittel 72

Kapittel 73

Kapittel 74

Kapittel 75

Kapittel 76

Kapittel 77

Kapittel 78

Kapittel 79

Kapittel 80

Kapittel 81

Kapittel 82

Kapittel 83

Kapittel 84

Kapittel 85

Kapittel 86

Kapittel 87

Kapittel 88

Kapittel 89

Kapittel 90

Kapittel 91

Kapittel 92

Kapittel 93

Kapittel 94

Kapittel 95

Kapittel 96

Kapittel 97

Kapittel 98

Kapittel 99

Kapittel 100

Bok 2 - Kapittel 37