Jacques tanker vandret mens hun svevde et sted mellom liv og død. Kroppen hennes lengtet etter å gi slipp, å synke ned i den fredelige avgrunnen, til stedet hvor hun ikke trengte å bekymre seg for rabiate, barnesnappende vampyrer og ødeleggelsene de hadde forårsaket for så mange uskyldige familier. Men noe holdt henne her, bundet til denne verden, noe hun ikke helt kunne huske svevde rett på kanten av bevisstheten hennes, noe livsviktig. Det var ikke Fane, han ville være med henne på den andre siden, det visste hun. Hvis hun døde, døde han også, og han ville ikke ha det på noen annen måte. Hun kunne føle Peris nærvær i kroppen sin. Alven kjempet, brukte hver eneste unse av sin energi for å holde henne og Fane i live, og belastningen tok på alven. Men hvorfor? Hvorfor kjempet alven som om hennes eget liv avhang av Jacques overlevelse? Jacques begynte å huske noen andre—noen som var avhengig av henne. Et helt nytt liv, dyrebart og perfekt... hennes sønn.


Den brennende klo (Grå ulver-serien bok 10)

"Jeg vil leve. Jeg vet at jeg må leve, ikke for meg selv, men for noen andre—noen jeg ikke har møtt ennå. Men jeg er fortapt. Jeg føler meg så veldig fortapt." ~Jacque
Jacque følte ingenting annet enn fred. Det var ingen smerte, ingen sinne, og ingen frykt—bare fred. Men selv om hun opplevde denne ...

Prolog

Kapittel 1

Kapittel 2

Kapittel 3

Kapittel 4

Kapittel 5

Kapittel 6

Kapittel 7

Kapittel 8

Kapittel 9

Kapittel 10

Kapittel 11

Kapittel 12

Kapittel 13

Kapittel 14

Kapittel 15

Kapittel 16

Kapittel 17

Kapittel 18

Kapittel 19

Kapittel 20

Kapittel 21

Kapittel 22

Kapittel 23

Kapittel 24

Epilog