Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 489 Ikke engang et minutt mindre

Aurelias øyne var røde i kantene.

"Rosalind, vi går. Du skylder moren min en unnskyldning!"

Rosalind visste at hun ikke kunne slippe unna i dag. Hun spurte forsiktig, "Etter at vi har besøkt graven, tar du meg tilbake? Barnebarnet mitt sover nå. Han kan ikke være ute for lenge, ellers vil sønnens ...