Read with BonusRead with Bonus

Kapittel 255 Lev sammen, dø sammen

"Kom deg vekk herfra! Det er ikke tid igjen!"

Aurelia ropte, med tårer strømmende ned ansiktet. Nathaniels hender var overalt på knuten som bandt henne, skjelvende som gale. Han var for fokusert til å høre henne, hjernen arbeidet på høygir.

Men denne knuten? Den var et mareritt, ikke noe Nathaniel...