Read with BonusRead with Bonus

KAPITEL 222

ZION

En langsom gab undslipper mig, mens jeg blinker mig vågen, søvnen stadig svævende i kanten af mit sind.

I et splitsekund undrer jeg mig over, om i går aftes var en drøm—en feberfantasi, jeg fremmanede i mørket.

Så kigger jeg ned.

Hun er der stadig.

Krøllet sammen mod mig, som om hun va...