Kapittel 3
*** TRIGGER WARNING: Dette kapittelet inneholder triggere som voldtekt, tortur, lett kink / BDSM og blod. Jeg vil alltid prøve å gi leserne en advarsel når jeg skriver slike kapitler, men vær oppmerksom på at alle kapitler fremover vil inneholde noe ekstra frekt innhold, så hvis du har bestemt deg for å fortsette, vet du at du er advart.***
Athenas synsvinkel
Smerte, smerte er alltid en konstant påminnelse om hvorfor jeg er her, smerte fra de som hater meg i stedet for å elske og beskytte meg som de burde. Smerte som fungerer som en påminnelse om alt jeg har vært gjennom og hva jeg fortsatt går gjennom mens onkelen min brutalt drar meg ned i kjelleren.
Jeg var ikke sikker på hvorfor han hadde gjort det, men da jeg endelig hadde kommet meg ned trappen denne morgenen, ble jeg øyeblikkelig møtt av en like rasende onkel som nærmest skrek til meg for angivelig å ha prøvd å angripe kusinen min, når det tross alt ikke var meg som angrep, men Diana som bestemte seg for å kaste meg inn i soveromsdøren min og stikke dørhåndtaket inn i ryggen min.
Etter det øyeblikket visste jeg, jeg visste at uansett hva jeg gjorde, ville Diana alltid finne en måte å få foreldrene sine til å tro at det var meg, og at hun bare var et uskyldig offer, for det har vært slik siden jeg ble avvist av Jacob og dagen livet mitt ble et helvete, for det var ikke mitt valg å bli parret med ham, men Månegudinnens.
"Du UTTAKKNEMLIGE barn," knurrer Collin, mens han begynner å lenke meg til en støttebjelke som hang rett over hodet mitt, hendene mine blir hevet over hodet og festet i et par sølvmansjetter som smertefullt klyper inn i huden min, restriksjonene mine stramme for å hindre meg i å rømme mens jeg nå henger der.
"Vær så snill, onkel... Jeg gjorde det ikke," klynker jeg i håp om at han ville lytte til meg. Men som alltid bryr han seg ikke mens han går for å hente noe fra en av de trebenkene som var der nede. Selvfølgelig tar det ikke lang tid å vite nøyaktig hva det var han hentet da han flyttet for å slå meg med det, og traff meg over brystet.
En pisk, en lang tykk lærpisk mens han svinger den mot meg igjen, lar den bite inn i kjøttet mitt og river forsiden av skjorten min litt. "Løgn," sier Collin igjen mens han pisker pisken igjen, treffer sitt mål enda en gang mens jeg klynker i smerte.
"Vær så snill... Jeg skal være snill," ber jeg, ikke ønsket å bli slått, spesielt med Møteballet som nærmer seg og meg som blir tvunget til å hjelpe med forberedelsene mens kroppen min gradvis helbredet fra den siste julingen jeg hadde mottatt.
"Åh, du skal nok bli flink, bare vent til jeg er ferdig med deg," snerrer Collin mens han beveger seg rundt meg, som om jeg plutselig har blitt hans bytte. De smaragdgrønne øynene hans følger meg mens han sakte beveger seg bak meg, pisken fremdeles i hånden før han sender den fremover igjen og lar den treffe meg i ryggen. Jeg skriker da den lander mellom skulderbladene mine og ryggen revner opp.
"Nå," sier Collin. "Jeg vil høre deg telle." Med det svinger han pisken igjen og lar den lande et annet sted på ryggen min, noe som får meg til å skrike igjen, uvitende om at Brian hadde fulgt etter oss ned i kjelleren.
Når jeg ikke umiddelbart gjør som jeg blir fortalt, slipper onkelen min løs pisken igjen. "JEG SA TELLE! ELLERS VIL JEG FORTSETTE Å ØKE SMERTEN TIL DU GJØR DET."
"É-Én..." klynker jeg mens pisken treffer igjen, denne gangen hardere enn de to forrige.
"T-To"
"Tre"
"Fire"
Innen jeg har nådd fem, brenner ryggen min allerede. Hvert slag kutter ryggen min mer og mer opp i små biter, og blod begynner å sive ut, noe som gjør meg svimmel.
"Åtte"
"Ni"
"T-Ti"
Etter det tiende slaget klarte jeg ikke å kontrollere tårene mine, som fortsatte å renne nedover kinnene mine. Ryggen min var nå blodig og i ekstrem smerte, hvert slag traff sitt mål sammen med et par ekstra når jeg glemte å telle som jeg ble fortalt.
"Utmerket," smiler Collin, tydelig fornøyd med seg selv mens han legger bort pisken, bare for å hente noe annet fra benken, en liten sprøyte fylt med en merkelig væske. Han beveger seg tilbake mot meg og min nå såre kropp.
Da jeg oppdaget sprøyten, prøvde jeg å kjempe mot bindingene mine, håndjernene bet seg inn i de allerede såre håndleddene mine fra da jeg trakk i dem under piskingen. Men jo nærmere onkelen min kom, jo mer prøvde jeg å rømme, for i sprøyten var det en liten dose av varulvsgift, akkurat nok til å forhindre meg fra å bruke ulven min, men ikke nok til å drepe den.
"Hold deg i ro," var alt jeg hørte da onkelen min grep hodet mitt og rykket det til siden før han injiserte meg med nålen og presset inn varulvsgiften. Effektene var nesten umiddelbare da jeg følte Artemis gli bort i en indusert søvn, noe som betydde at jeg nå var hjelpeløs til i morgen når hun ville kunne våkne igjen.
"Hvorfor?" klynker jeg, i håp om at onkelen min ville fortelle meg det, men som alltid gjør han det aldri, og mine eneste antakelser er at det er for at jeg ikke skal kunne bruke ulven min i det som skal skje neste, noe som sender frysninger gjennom meg.
"Ikke still så dumme spørsmål, Athena, du vet hvorfor," var alt han sa til meg før han tok noe ut av lommen og dyttet det inn i munnen min, en slags ball, mens han festet den bak hodet mitt. Tårene truet med å falle da panikken begynte å sette inn.
NEI! Jeg skrek stille mens jeg prøvde å presse ballen ut av munnen, men den rørte seg ikke, noe som betydde at noen andre måtte løsne stroppen bak hodet mitt.
"Kom igjen, Athena, vi er alle voksne her, og min sønn liker deg virkelig," lo onkelen min mens han sakte beveget seg bort fra meg, bare for å bli erstattet av fetteren min, Brian, som fikk meg til å klynke.
"Shhhh, ikke gråt," trøstet Brian mens han fortsatte å stå foran meg. "Du ser så pen ut slik," var alt jeg hørte mens han forsiktig strøk ansiktet mitt med den ene hånden mens den andre hånden flyttet seg for å gripe brystet mitt, tårene rant sakte ned igjen.
"Awww, hva er galt, katten tatt tungen din?" ertet Brian mens han tok tak i det tårevåte ansiktet mitt, et smil lekte på leppene hans mens han tok inn all frykten og smerten min.
Jeg stirret så hardt jeg kunne, kastet all smerten og frykten min i det ene blikket mens jeg prøvde å vise ham at hvis han prøvde noe med meg, ville jeg sørge for at han angret på det så snart jeg ble fri og fikk tilbake ulven min.
"Der er det blikket," smilte Brian mens han lente seg mot meg og snuste på kroppen min med nesen mens han sakte førte den nedover langs halsen min, noe som fikk meg til å skjelve av frykt for at han skulle bite meg og hindre meg i å finne min andre sjanse til en make.
"Ikke bekymre deg, jeg har ikke tenkt å bite deg. Tross alt, hvem ville ha deg etter at jeg er ferdig," og med det tok Brian frem en liten kniv som han hadde i nærheten og begynte å fjerne skjorten min med noen få raske bevegelser, kniven kuttet stoffet med letthet, før han etterlot meg i bare blonder-bh'en fra i morges.
"Gudinne…" stønnet stemmen til onkelen min, som hadde sittet stille og sett på alt dette, som om han plutselig ble tent av tanken på at Brian mest sannsynlig ville voldta meg her i kjelleren.
"Vakker, ikke sant, far?" spurte Brian med et smil mens han tok tak i brystet mitt gjennom stoffet på bh'en, tommelen hans gned over brystvorten min mens jeg bet ned på gagen for å unngå å skrike.
"Mmm, mer som en hore hvis du spør meg," svarte Collin mens han beveget seg bak meg, hendene hans flyttet seg til midjen min og begynte å løsne shortsen min før han lot dem falle til gulvet, og avslørte meg i den matchende blonde-trusen.
Når jeg står der i bare undertøy og bh, begynner jeg plutselig å vri meg, misliker tanken på at fetteren min og nå onkelen min planla å voldta meg her nede i kjelleren vår, og uten Artemis kunne jeg verken beskytte meg selv eller slå tilbake.
"Slutt å vri deg," knurrer Collin mens han slår meg hardt på rumpa, og sørger for at det svir mens jeg slipper ut et dempet skrik.
"Flott jente," kurrer Brian igjen, mens han sakte beveger seg for å fjerne bh-en som holdt brystene mine før han slipper den ned på gulvet der min nå revne skjorte og kastede shorts lå, fingrene hans beveger seg for å klype brystvortene mine, noe som får meg til å klynke igjen.
"For en god hore," er alt jeg hører før jeg føler hender gli nedover kroppen min til de sakte sklir inn i trusen min, hvor de deretter begynner å invadere stedet mitt, tårer begynner å stige da dette skulle ha vært et spesielt øyeblikk mellom meg og min partner og ikke mellom meg, onkelen min eller fetteren min.
"Gudinne... så våt," stønner onkelen min mens han dypper en finger inn i foldene mine og får meg til å vri meg, og et nytt raskt slag på rumpa får meg til å stoppe igjen.
Klynkende, alt jeg kan gjøre er å tåle det mens Brian beveger seg for å fjerne det siste plagget mitt, som tilfeldigvis er trusen min, mens han sakte beveger seg for å dra dem av meg før han tvinger meg til å spre bena mens onkelen min sklir inn en annen finger og støter dem inn og ut av meg, mens Brian beveger seg for å knele foran meg mens tungen hans beveger seg for å slikke klitoris og får meg til å rykke ved berøringen.
"STÅ I RO," roper Collin mens han bruker den andre hånden til å klemme smertefullt på hoften min og får meg til å fryse mens begge mennene fortsetter sitt angrep på kroppen min.
VÆR SÅ SNILL... Månegudinne... Få det til å stoppe, vær så snill, er alt jeg gråter, øynene mine lukker seg for all smerte og ydmykelse jeg ble tvunget til mens familien min fortsatte. Noen minutter senere og mange slag fra onkelen min blir jeg tvunget inn i orgasmen min, et dempet skrik lyder mens jeg kommer over Brians ansikt samt onkelens hånd før begge til slutt slipper meg.
"Det var ikke så ille," ler Brian mens han reiser seg, bruker en hånd for å tørke ansiktet sitt mens han gjorde det, øynene mine stirrer på ham gjennom tårene. "La henne være, hun vil ikke kunne gjøre noe før i morgen uansett, til da er hun i utgangspunktet ubrukelig. Kom, jeg sender en Omega ned hit senere for å hjelpe henne," fnyser onkelen min mens han beveger seg for å forlate kjelleren uten så mye som et blikk min vei.
"Synd... Hadde du vært min, er jeg sikker på at du ville vært et flott knull, for dårlig for deg at ingen kommer til å ville ha deg," sier Brian før han også snur seg og går, og etterlater meg alene med tankene mine mens jeg endelig gråt for meg selv mens jeg lot mørket sakte ta meg.