Kapittel 1
Athenas POV
"Diana?"
Jeg hever et øyenbryn og kan ikke unngå å betrakte jenta foran meg. Det lyse blonde håret og de smaragdgrønne øynene er både vakre og dødelige mens hennes lille ramme på 1,73 meter står foran meg, kledd i en lyseblå sommerkjole som skrår litt ut ved midjen og et par beige sandaler.
"Hørte mamma sa at du måtte hjelpe meg og Brian med Paringsballet," snerrer Diana mens hun står foran meg med armene krysset som om hun hadde lyttet til samtalen mellom meg og tante Leah.
"Som om jeg har noe valg," mumler jeg til henne, mens øynene mine flytter seg ned mot gulvet. "Selv om... jeg ser ikke hvorfor du i det hele tatt trenger å delta på ballet når du ligger med min tidligere partner."
Jeg forbereder meg på det som kommer, og jeg hadde rett. Så snart de ordene forlot munnen min, hadde hun dyttet meg opp mot soveromsdøren min, håndtaket gravde seg nå inn i korsryggen min.
"Hør her, din HORE! Jacob er altfor god for deg. Månegudinnen gjorde en forferdelig feil da hun paret dere sammen, og for en gangs skyld er jeg takknemlig for at han avviste deg. Jeg derimot vil bli en fantastisk Luna mens broren min blir hans Beta og høyre hånd i flokken," hvesser Diana mens grepet hennes på meg strammer seg.
"...F-Faen ta deg," knurrer jeg mens jeg prøver å frigjøre meg fra henne, grepet hennes sterkt for å være en Beta-datter.
"Det kan ordnes," smiler Diana mens hun lener seg nærmere øret mitt. "Tross alt, det er det Jacob elsker å gjøre når han er med meg."
Når jeg hører de ordene kan jeg ikke unngå å bli minnet om den skjebnesvangre dagen. En dag jeg aldri vil glemme, da det også var dagen livet mitt ble et levende mareritt. Jeg hadde nettopp fylt 18 da jeg sto rett utenfor flokkens videregående skole da jeg fanget den mest vidunderlige duften. Duften var av furu og røyk, en jordnær lukt som gjorde meg nysgjerrig på hvem den tilhørte siden jeg aldri hadde luktet noe slikt før, og så brukte jeg nesen for å lede meg til den mens Artemis vandret rundt i bakhodet mitt.
'Er alt i orden?' spør jeg henne.
'Jeg føler noe... I dag kommer til å bli spesiell,' bemerker Artemis mens hun fortsetter å vandre.
'Spesiell, ja?' svarer jeg tilbake mens jeg fortsetter å lete etter lukten bare for å bli ledet sakte mot en liten lysning, en lysning nær siden av skolen og til personen den tilhørte.
"Nei..." hvisker jeg mens jeg står bare noen få meter fra ingen ringere enn Jacob. Jacob Blackwood, fremtidig Alfa av Månevandrerne og skolens største skjørtejeger kjent for menneskeheten, da han alltid lå rundt med forskjellige kvinner, og i dag var intet unntak, bortsett fra at han nå var med Diana.
Jacobs POV
Dagen startet normalt, eller så normalt som den kunne være, mens jeg sto på siden av videregående skolen og ventet på Diana. Vi hadde bare noen få minutter igjen før timene startet, og jeg ønsket henne desperat, min ulv Koga plutselig på kanten.
'Er alt i orden, kompis?' spør jeg ham.
'Noe føles galt,' grynter Koga mens han vandrer rundt i hodet mitt.
'Kan du sanse hva det er?' spør jeg igjen.
'NEI,' knurrer Koga.
Akkurat da, før jeg kan gi et annet svar, føler jeg plutselig to armer rundt meg og en kjent duft som får meg til å smile, som om jeg visste at det var Diana. "Baby," kurrer stemmen jeg har kommet til å elske mens hun holder meg.
"Hei, kjære," svarer jeg tilbake før jeg beveger meg for å kysse henne, et lite stønn stiger opp fra leppene hennes. Mens vi fortsetter å kysse, blir jeg plutselig truffet av en annen duft, en duft som får meg til å ønske mer og Koga til å male som en kattunge mens vi tar inn duften av regn og lavendel.
'MATE,' sier Koga mens han prøver å lete etter henne.
'Virkelig?' spør jeg mens jeg prøver å lete etter henne mens jeg er diskret med Diana, ingen vits i at hun finner ut av det siden vi ikke var ekte partnere til å begynne med. Men mens blikket mitt fortsetter å vandre, kan jeg ikke unngå å legge merke til at øynene mine endelig lander på hennes kusine, Athena. Athena, som de fleste jenter, var omtrent 1,68 høy og sto ikke langt fra oss, hennes lange brune hår og vakre blå øyne la til hennes eksotiske trekk samt hennes melkehvite hud som var prydet av en silkesvart tanktopp, hvite capribukser og en elegant svart flat sko.
Faen! Jeg stønner mentalt, Athena var min partner, og selv om jeg vil innrømme at hun er en skjønnhet, elsker jeg henne tydeligvis ikke, hjertet mitt er for øyeblikket med Diana, hennes kusine.
Knurrende, beveger jeg meg forsiktig for å ta Diana lenger vekk fra skolen og over til en liten lysning som var i nærheten, bare for at duften skulle følge meg jo lenger jeg kom, da Athena må ha fulgt min duft, og ved å dømme etter uttrykket hennes må hun ha innsett at vi også var partnere, noe som vil gjøre dette enda søtere når jeg avviser henne.
"Du får ikke lov," knurrer Koga advarende, ikke villig til å miste sin gudinne-gitte partner.
"Kamerat... Hun er en svak Omega... Ikke verdt vår tid eller kjærlighet," bemerket jeg tilbake til ham. "Diana er mye bedre enn hun noen gang vil bli, pluss hun er datter av en Beta."
"Nei... Jeg vil ha partner," sutret Koga.
"Vel, det skjer ikke, og det er siste ord," og med det sa jeg forsiktig løsnet jeg meg fra Diana og gikk mot Athena og min snart eks-partner.
Faen! Faen! Faen! Jeg begynner å bable mens jeg sakte ser Jacob komme mot oss. Jeg visste hva som var i ferd med å skje, da hans dype havblå øyne ikke viste noen spor av kjærlighet eller aksept, bare kald kulde mens hans 1,75 meter høye kropp gjorde den korte avstanden over til meg, noe som fikk meg til å skvette da jeg fikk en ny lukt av hans duft, Artemis rullet rundt i bakhodet mitt.
"Han elsker oss ikke, han kommer til å avvise oss," sier jeg til henne mens jeg fortsetter å se på at han sakte kjører en hånd gjennom sitt korte brune hår mens han stille står foran meg.
"Partner elsker oss," sutrer Artemis som også ønsket sin partner.
"Nei, HAN gjør ikke det," understreker jeg ordet HAN bare for å være tydelig.
"Månegudinnen må spille en grusom spøk ved å ha parret meg med en så svak ulv som deg," snerrer Jacob og får meg til å blunke.
"Svak?" spør jeg, undrende hvorfor han ville tro noe slikt før jeg husker at det var alt på grunn av Diana og vennene hennes som bare kunne spre løgner om meg mens resten av familien min unngikk meg og nesten tok bort min Alfa-tittel, noe som gjorde meg til ingenting annet enn en Omega.
"Svak?" spør jeg igjen, og vil forsikre meg om at jeg hørte ham riktig, noe som gir meg et blikk fra ham mens Diana ser på fra siden med et smil nå spillende på leppene hennes.
"Ja, svak og patetisk... Du er ingenting annet enn en Omega mens jeg er en Alfa," håner Jacob som var for selvopptatt til å innse at jeg også var en Alfa, bare ikke Alfa av denne flokken, men av Månedal-flokken, flokken min som ble ødelagt under rogue-angrepet.
"Vel, hvis jeg er for svak til å være din Luna, hvorfor ikke bare avvise meg og bli ferdig med det," sier jeg, hjertet mitt knust i biter over at min partner ikke så ut til å bry seg om oss eller bry seg nok til å gi oss en sjanse.
"Gladelig," svarer Jacob mens jeg hører Artemis sutre trist fra innsiden av hodet mitt, vi begge visste hva som var i ferd med å skje.
"Ikke bekymre deg, Artemis... Han fortjener oss ikke," sier jeg modig selv om jeg også fant liten trøst i de ordene.
"Du har rett, søte barn... Månegudinnen vil gi oss en ny sjanse til kjærlighet og gi oss noen som vil elske oss," bemerker Artemis.
Nikkende holder jeg pusten mens jeg venter på ordene som jeg visste ville forårsake meg smerte, da det var uvanlig for en ulv å avvise sin partner, spesielt sin skjebnebestemte partner, men likevel gjorde noen ulver det bare for å kunne ta en valgt partner, en de ønsket over sin gudgitte partner.
"Jeg, fremtidig Alfa, Jacob Blackwood, avviser herved deg, Athena Moonblood, som min partner og fremtidige Luna av denne flokken," kommer de fast uttalte ordene fra Jacob mens en bølge av smerte skyller over oss mens vår partnerbånd begynner å bryte.
"Jeg, Athena Moonblood, aksepterer herved-" plutselig, før jeg kan fullføre ordene mine, har Jacob hånden rundt halsen min og blokkerer ordene jeg desperat trengte å si for å bli fri fra ham.
"NEI! Du vil IKKE akseptere det," knurrer Jacob mens han fortsetter å gripe halsen min, hendene mine prøver å fjerne ham fra rundt halsen min som om han prøvde å hindre meg i å fullføre avvisningen slik at han fortsatt kunne ha en slags kontroll over meg.
I panikk, beveger jeg meg raskt for å sparke ham i kneskålen så hardt jeg kan, noe som får ham til å klynke mens han slipper meg, og gir meg sjansen jeg trengte for å fullføre min avvisning og frigjøre oss.
"Jeg, Athena Moonblood, aksepterer herved din avvisning og frigjør alle bånd til deg og fremtidig Luna av denne flokken."
En gang sagt, føler jeg det plutselig, det endelige bruddet av partnerbåndet som sender oss begge til knærne i smerte mens Diana raskt gjør sin vei over til oss, prøver å hjelpe Jacob ved å holde på ham.
"Vent bare til jeg forteller mamma og pappa, de vil bli så sinte på deg for å prøve å stjele min partner," roper Diana i sinne mens jeg prøver å få pusten tilbake, smerten sakte avtar alt takket være å være datter av en Alfa.
"Partner? Mer som Tyv," mumler jeg mens jeg vakler for å stå opp igjen, et blikk nå på ansiktet mitt. "Han skulle være min, men takket være deg er han ikke," og med det snur jeg meg rundt og løper fra skolen, plutselig ikke lenger interessert i å være der så lenge både Jacob og Diana var der.