Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL HUNDRE OG SYTTITRE

Xavier kom ikke tilbake før midnatt, da vi allerede hadde lagt oss for natten. Lisbeth hadde som vanlig prøvd å få meg med ut, men jeg nektet, fornøyd med å se ut av vinduet mens vi suste gjennom rommet mot en slagmark som kunne ta livet av oss alle hvis vi ikke var forsiktige.

"Hei, kjære," hviske...