Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL HUNDRE OG FØRTITRE

TESSA'S SYN

Jeg lå på en gigantisk, hvit seng, kroppen min var statisk og ute av stand til å bevege seg. Jeg visste at sengen var veldig høy fordi det var et glass over meg som viste hvor langt det var til bakken, samt min tungt gravide form.

Tankene mine virket som de var i en konstant løkke ...