Read with BonusRead with Bonus

KAPITTEL HUNDRE OG TRETTITRE

Uken gikk forbi i en tåke, dagene mine fylt med herlige øyeblikk med vennene mine og Xavier som prøvde å få meg til å tilgi ham.

Jeg snudde meg fra sengen, og en fersk bukett blomster sto ved nattbordet.

Jeg himlet med øynene og grep sint rosene, stormet ut av rommet for å kaste dem i søpla rett u...