Kapittel 5
Aloras synsvinkel
Jeg ventet på at de skulle avslutte sin tause diskusjon. Jeg fikk ikke en følelse av ondskap eller mistro fra dem. De virket som om de forsto og trodde meg. Jeg var nølende med å håpe på noe godt som skulle komme ut av denne samtalen, men jeg fikk en følelse av at dette var skjebnen, at Gudinnen hadde brakt disse to ulvene til meg mens hun brakte søsteren deres til Darien.
Jeg kunne føle kraften de hadde, dyp og sterk som fjellene de jobbet og bodde på. Noe fortalte meg at jeg kom til å bli knyttet til dem på en eller annen måte. Jeg visste bare ikke hvordan jeg visste det. Det var også fortsatt en følelse av ubehag i magen min. Jeg klarte fortsatt ikke å bli kvitt den selv med denne avledningen.
"Vi vil gjerne være venner, du burde ikke ha vært så isolert på grunn av søsteren din." sa Galen først.
"Søsteren din er ondskapen selv, og det ser ut som vi kommer til å henge sammen uansett, med kjæresten din som vår søsters make." legger Kian til.
"Pluss, vi trenger noen som vil være en outsider med oss mens de lager hjerteøyne til hverandre" sa Galen, fornøyd.
Den siste kommentaren fikk meg til å fnise. "Jeg vet ikke hva som er verst, at du har rett eller at en ulv så stor som deg sa hjerteøyne."
Det fikk dem til å le mens vi så på paret, de sto ikke lenger på parkeringsplassen, men på plenen ikke så langt fra oss. De laget virkelig hjerteøyne til hverandre, noe som fikk meg til å fnise igjen. Så hører jeg en kjent motorlyd og et dundrende lydanlegg.
Søsteren min og vennene hennes kjører opp i søsterens kirsebærrøde kabriolet, alle synger dårlig og falskt til sangen. Det var en sang om å pusse tennene med en flaske Jack, som jeg fant motbydelig. Men det viste bare hvor mye hun var en partypike.
Mens hun og hennes medhjelpere går ut av bilen, etter å ha parkert ikke langt fra oss, raser et annet kjøretøy inn på skolens parkeringsplass. Denne gangen er det en annen terrengbil, den er rød, og den tilhørte Matthew, eller vennene hans.
Matthew er søsterens kjæreste, den andre sønnen til Alfaens Beta, Beta Boris. Teknisk sett burde Darien og Matt ha vært bestevenner. Men hans kjærlighet til Sarah og behandlingen av meg hadde gjort det umulig for Darien. Han godkjente det ikke, og for Matt var det uakseptabelt.
De hadde en stor slåsskamp som Darien vant. De har ikke vært vennlige mot hverandre siden. De unngår hverandre helt. Hvis de møtes, er det ingen ord mellom dem. Bare blikk.
"Jeg liker ikke den fyren," hører jeg Kian si. Det er morsomt, men nå som jeg har snakket med begge, kan jeg gjenkjenne hvem som snakker uten å måtte se på dem, til tross for at stemmene deres er nesten like.
Søsteren min la merke til Serenitys Jeep. Værende utrolig dumme og uoppmerksomme på alt som ikke angår dem selv, begynner de dumt å komme med kommentarer.
"Ugh, det er den lurvete Ann-ulvens Jeep," begynner Agatha. "Hvem får en i lilla, det er så prangende," legger Beatrice til.
Som om hun hadde noe å si om det, hun hadde faktisk på seg en leopardmønstret tubekjole som truet med å la brystene henge ut, leopardmønstrede stiletthæler med gullhæler og et stort, klumpete gullkjede, øredobber og armbånd. En ulv i leopardmønster, det var smakløst.
"Den lille kua er så stygg at jeg føler synd på den som blir hennes make," sa Sarah ondskapsfullt.
"Jeg må bare trå til og vise hennes make hva en ekte hunnulv er," sa Lauren skrytende. De alle brøt ut i skingrende latter.
De var som en flokk hyener, i stedet for en flokk hunnulver. Matt er ute av sin Jeep og slutter seg til gruppen. Galen og Kian er sinte og knurrer.
"Rolig, gutter," sier jeg. "Det er ikke dere to som trenger å forsvare henne akkurat nå."
De ser på meg indignert, så jeg forklarer. "Hun har en make nå, husker dere?" Jeg lar det synke inn et sekund. "Det er nå hans jobb å forsvare sin makens ære og sette dem på plass, og det vil han." Jeg peker i Dariens retning. "Se."
Furien Darien følte var tydelig å se i ansiktet hans mens han holdt sin make i armene, hun var også sint og hadde tårer i øynene. Jeg kjenner Darien. Han kommer til å få dem til å betale for tårene i øynene hennes.
"Jeg ville ikke rørt en slask som deg med en ti fots stang, og hvis du ikke var en varulv, ville du sannsynligvis vært full av sykdommer. Du frastøter meg." Sinne og avsky i Dariens tone var som en pisk i ansiktet for Lauren. Han hadde gruppens oppmerksomhet, og øynene deres ble store da de så armene hans rundt Serenity.
Sarahs uttrykk er spesielt avskyelig. "Du har en gris som make, hvor passende for noen som liker å henge med søppel." Hun spytter.
Matt prøver å få Sarah til å tie, få henne til å stoppe, men hun stopper aldri, hun er en ond heks og vil ikke være fornøyd før hun har fått alle til å føle seg knust under hennes svarte og rosa stiletthæler.
Vinden blåser duften hans min vei mens konfrontasjonen pågår, og jeg lukter det, duften av min make. Samtalen smelter inn i bakgrunnen mens jeg stirrer på Matt, og hjertet mitt brister øyeblikkelig.
Det kunne ikke være.
Hvorfor skulle Månegudinnen være så grusom å velge ham som min make?! Søsteren min sin kjæreste.