Kapittel 4
Aloras synsvinkel
Uttrykket i Serenitys ansikt går fra sjokk, til undring, før det skifter til begeistring. Jeg ser på Darien, og han står der frosset, stirrende på Serenity som om hun var den vakreste personen han noen gang hadde sett.
Hva ventet han på? Jeg kunne se at han ikke ønsket noe annet enn å løpe til henne, så husket jeg hva han nettopp hadde fryktet. Jeg ser igjen på Serenity. Nei, hun kommer ikke til å avvise ham, hun kommer til å omfavne ham og elske ham som han fortjener, og hvis han ikke går til henne nå, vil han såre henne.
Så jeg bestemte meg for å gripe inn. Jeg dyttet Darien og sa: "Løp til henne, din tosk, det er det hun vil, gå og få din make." i et latterfylt rop.
Med bare det ene dyttet, løper Darien mot henne, og hun mot ham. De møtes på midten idet hun hopper inn i armene hans. De smiler til hverandre mens han snurrer henne rundt en gang før han setter henne ned. Så sier de i kor, "Make".
Jeg er så glad på deres vegne at jeg føler at jeg lyser, jeg kan føle Xena inni meg glad for de to varulvene også. Men så forsvinner den lysende følelsen når min egen virkelighet kommer tilbake. På en eller annen måte tror jeg ikke at mitt første møte med min make kommer til å bli like vakkert som dette.
Jeg smiler fortsatt, for hvis noen fortjente lykke, var det de to. Serenity var så søt at lys praktisk talt strålte ut av henne. En grunn til at søsteren min hatet henne, hun lyste uten anstrengelse. Det var sjelen hennes, hun var ren, akkurat som ham.
Jeg har en følelse av at han vil kunne få henne ut av skallet sitt, så utadvendt og vennlig som han var. Jeg håpet at kanskje jeg nå kunne få en kvinnelig venn som var fullt beskyttet fra søsteren min.
Når jeg står der, kommer brødrene hennes opp på hver side av meg. De stirrer på meg en stund før jeg ser på den første, så den andre.
"Noe jeg kan hjelpe dere med, gutter?" spør jeg mykt. Jeg tar et skritt unna dem og snur ryggen til paret så jeg kunne se på dem. De ser kort på hverandre, med forvirrede uttrykk i ansiktene.
"Spør om hva det enn er som er på tankene deres." sier jeg mildt.
De virket mer forvirret av min ro. Men jeg vet hva ryktene sier, og jeg vet hvilken skade søsteren min har gjort på mitt rykte med de ryktene, og det er ikke deres feil. Jeg har lenge sluttet å prøve å motbevise folk om de usannhetene hun har spredt. De trodde aldri på meg. Men denne gangen... denne gangen tror jeg, kan være annerledes... så jeg gir det en sjanse.
Galens synsvinkel
Jeg ser inn i den beryktede jenta Aloras øyne, jeg ser årvåkenhet og resignasjon i de fiolette øynene. Som om hun allerede visste hva vi skulle spørre henne om, og var bestemt på å svare, men ikke forventet at vi skulle tro på henne.
Av en eller annen grunn gjorde det meg trist, hun virket så ensom, men hvis Darien hadde vært kjæresten hennes... hvorfor hadde hun vært så glad for å se ham med søsteren min Serenity? Dette stemte ikke med ryktene om henne.
Det var noe med henne, noe jeg ikke hadde lagt merke til før, som om hun var en person jeg burde respektere. Jeg hadde en følelse av at hvis hun ga en ordre, burde den adlydes. Til slutt spurte jeg bare, nå håpende på å ikke såre Alora.
"Ryktene sa at dere to var sammen. Men basert på det vi nettopp så, tviler jeg virkelig på at det er sant nå. Det er mange rykter om deg, ingen av dem gode." Jeg tar en pause, hun står der med et tålmodig uttrykk i ansiktet.
Så jeg fortsetter med spørsmålet mitt. "Men jeg har personlig vært vitne til at Bitch-Sarah og hennes gjeng sprer noen av disse ryktene, jeg har også sett deg avvise mange gutter, en mer brutalt enn andre da han ble for pågående, så de to situasjonene kombinert, får meg til å tro at noen, om ikke alle, ryktene er tull." Jeg avslutter og venter.
Det var et rykte jeg ikke ville spørre om. Hvis de andre var løgner, var det om misbruket familien hennes utsatte henne for mest sannsynlig sant. Men hvordan spør man en ulvejente om familien hennes misbrukte henne? Jeg klarte ikke å få meg til det, jeg hadde en følelse av at jeg ikke kom til å like svaret.
Hun ser på meg i noen øyeblikk før hun snakker. "Nesten alle ryktene er, som du sier, tull. Darien er min beste venn, vi har aldri datet, vi har aldri vært intime, og når det gjelder noen av de andre. Jeg er fortsatt jomfru, og søsteren min har sørget for at den eneste vennen jeg har på skolen er Darien." Hun hevet aldri stemmen.
Hele greia ble sagt med en rolig, tålmodig stemme. Så fortsetter hun og sier, "Men kanskje nå som søsteren din har både deg og Darien til beskyttelse, kan jeg endelig få en annen venn."
Aloras kommentar gir meg et øyeblikk, og jeg ser på Kian, vi tankelenker hverandre.
'Kian, hun sa beskyttelse, tror du hun mente fra søsteren sin Sarah?' spurte jeg, jeg kunne høre spenningen i stemmen min.
'Jeg er klar over det, og det får meg til å tenke tilbake...' han tok en pause før han fortsatte. 'Husker du da jenta som het Kelly fikk alt håret sitt brent av og ble forgiftet med den ulvebanetabletten?'
'Ja, jeg husker det, hvorfor?' uro begynner å fylle meg, jeg hadde en følelse av at jeg ikke kom til å like dette.
'Vel, jeg var der da hun ba Sarah om å slutte å plage Alora. Hun hadde gjort det i halve timen, og ville ikke holde kjeft. Dagen etter kom Kelly på skolen etter å ha blitt lemlestet slik.' Tonen hans var høytidelig.
'Det må ha vært Sarah og hennes gjeng som gjorde det. De ville ikke tillate noen å være venner med Alora.' Det måtte være, jeg kan ikke annet enn å føle med både Alora og Kelly.
Hvis Sarah var villig til å gjøre det mot noen, og kunne slippe unna med det, er det ikke rart at Alora ikke hadde noen venner bortsett fra Darien. Hvis Sarah skulle tulle med ham, ville det være det siste hun gjorde, han er tross alt sønn av Alfaen.
'Jeg tror det er på tide at denne ulvejenta får noen flere venner,' sa jeg til Kian, og han så på meg og nikket.