8.
Landon Prep
De to ukene med vinterferie gikk raskt, det var en berg-og-dal-bane av følelser for meg. Etter episoden mellom familien min og meg, holdt broren min avstand fra meg mens moren min alltid hadde et trist og medfølende uttrykk når hun så på meg. Jeg følte meg som en fremmed i mitt eget hjem, men min lysstråle var Matthew. Kjæresten min. Det føltes så godt å si det. Han holdt meg jordet og trøstet meg når jeg gråt over frykten og smerten min. Han var min klippe i de to ukene, selv om det betydde sene kvelder for hans del og å gå glipp av familietid. Matthew forsikret meg stadig om at det var greit siden tre fjerdedeler av familien hans var der, og det var ikke så lystig.
Vi holdt forholdet vårt hemmelig til vi skulle tilbake til skolen, men de fant ut av det under en telefonsamtale da Matthew kalte meg "baby" og Mina var innen hørevidde. Etter den ene glippen, ble spørsmål kastet mot oss, hvin ble hørt, Sasha ble tilkalt og en djevelsk latter ble hørt fra henne. Tilsynelatende vil hun gni forholdet vårt inn i ansiktene til Brin og hennes følgere. Jeg tror familien hennes må få henne sjekket.
Akkurat nå var jeg på rommet mitt og pakket ut, åpnet den siste baggen og gaven fra faren min lå på toppen av klærne mine. Jeg frøs i bevegelsene mine og stirret på gaven. Skulle jeg åpne den? Hva var så viktig at han ville holde seg borte så lenge og så prøve å nå ut til meg når jeg var atten?
'Jeg tror det er større enn oss alle.' sa Lana til meg. Jeg ville tro henne, men jeg ville bare ha svar på spørsmålene mine.
Den høye ringelyden fra en distinkt ringetone brøt gjennom min indre tirade og ga meg et støkk. Jeg kjente igjen ringetonen og skyndte meg å ta den.
"Hvor er du?" Både Matthew og jeg svarte samtidig. Etter en rask latter fortalte han meg at han akkurat kjørte opp i gårdsplassen. Han trengte ikke si noe mer da jeg raskt avsluttet samtalen og løp ut av rommet mitt. Hjertet mitt slo raskt, jeg var spent på å se ham igjen. Å bli pakket inn i armene hans og være beskyttet. Jeg løp ned tre etasjer og kom meg til den altfor lange gangen. Akkurat da jeg trådte inn i gangen, kom Matthew inn gjennom dørene, smilet hans var nok til at jeg begynte å løpe. Noen elever vimset rundt, men jeg brydde meg ikke, min egen prins var her. Jeg unngikk elevene og løp mot ham, Matthew gjorde det samme. Da jeg kom nærmere, sakte jeg ned for å hoppe på ham, han fanget meg og la armene rundt meg, bena mine låste seg bak ryggen hans og med det holdt jeg ikke tilbake på å kysse kjæresten min. Håret hans var litt rufsete, noe som tillot meg å gripe tak i det, med hånden hans rundt midjen min og en på nakken min, møttes leppene våre med en lidenskap vi aldri visste vi hadde for hverandre. Ryggen min slo mot veggen da tungene våre ble en del av ligningen. Jeg hørte et gutturalt knurr fra ham, det fikk meg til å klamre meg tettere til ham, leppene hans var himmelske da de sporet til kjeven min, han hvisket ord om hvor mye han hadde savnet meg, nappet på den ømme delen av halsen min.
Det var ren lykke før noen bare måtte avbryte oss. "Hva med å ta showet opp trappen, dere to?" hørtes den ertende stemmen til Sasha. Jeg stønnet og glemte at jeg måtte møte tredjegraden tidligere enn jeg trodde. Matthew lo og kysset meg på kinnet. "Hei," sa han enkelt. Jeg mistet meg i de øynene hans, og svarte med et lite kyss på leppene.
"Hallo?" Det var Mina som avbrøt denne gangen. En rødme spredte seg over ansiktet mitt da Matthew motvillig satte meg ned, men holdt meg tett etterpå.
"Så søte." Sasha hvinte og hoppet på tærne.
"Dere to kan passere som partnere. Mye leppeaktivitet der, cuz," ertet Mina. Jeg himlet med øynene og så meg rundt, og innså at vi på en måte hadde laget en scene. Jeg kunne føle blikkene i nakken. Jeg hater å være midtpunktet, men jeg antar at det å være i et forhold med prins Matthew Saville-Holmes ville medføre det. Han merket min ubehag, strammet grepet om midjen min og kysset tinningen min. "Dette følger med territoriet, kjære. Hvis du ikke vil dette, kan vi gå tilbake til å være venner," sa han til meg i øret. Ville jeg det? Jeg så opp på ham, han ga meg et smil, men det nådde ikke øynene hans. Jeg sto på tå og kysset leppene hans og ga ham et bestemt svar på nei.
'Når vi begge finner våre partnere, vil det være veldig vondt å avslutte ting,' sa Lana klynkende.
'Vi vet begge at det kommer til å skje,' svarte jeg, og fokuserte igjen på vennene mine.
Vi ignorerte hviskingene og blikkene og fulgte jentene opp til rommet deres. Sittende på fanget hans, forklarte vi både Mina og Sasha grunnen til at vi bestemte oss for å være i et forhold. Sasha syntes det var forståelig, men Mina hadde tvil, det visste jeg, selv om hun ved et uhell fant ut om oss i ferien.
"Sienna og jeg vet at vi begge kan bli såret når vi finner våre partnere. Siden jeg først møtte henne, har min ulv og jeg hatt en sterk tilknytning til henne. Den ubestridelige trangen til å beskytte henne, ta vare på henne, og det var lysten," forklarte Matt, den siste delen fikk meg til å rødme. Et drømmende 'ååååh' kom fra Sasha, noe som fikk oss til å himle med øynene.
"Og Sienna, er du sikker på dette? Jeg ville hate å se dere begge såret." Mina var fortsatt bekymret. Det varmet meg å se hvor omsorgsfull hun var mot meg, en utenforstående. "Jeg forstår det hele, Mina. Matt er faktisk min første i alt, og jeg føler også forbindelsen." svarte jeg. Hun så på oss begge et øyeblikk til før hun ga etter og ga oss en klem.
"Bra. Nå tar vi oss en løpetur," sa Sasha og klappet i hendene.
Nyheten om forholdet vårt spredte seg som ild i tørt gress, og da det nådde ørene til Brin og vennene hennes, oppsøkte hun meg raskt og presset på for en kamp, men Mina fikk henne til å trekke seg tilbake. Hun fant et utløp for sin misnøye gjennom tullekamper.
Spørsmålet alle stilte var hvordan det kom at han valgte meg for å starte et forhold, ingen fikk et svar selv nå etter to måneder inn i det nye skoleåret. Vi hadde våre øyeblikk med offentlig hengivenhet, dater, private løpeturer, overnattinger – typiske par-ting. Vi hadde blitt nærmere hver dag, våre tider sammen brakte den kommunikasjonen som ikke trengte ord. Siden mine interaksjoner med de kongelige, hadde jeg lært mye om lovene blant ulver og andre overnaturlige, hver gave familien hadde ble jeg fortalt om fra det første kongelige paret til det siste barnet med kongelig blod.
"Vent. Hva med prins Angelos første sønn? Din bror Mina. Jeg kjenner dine gaver, men ikke hans. Han er også i arverekken til tronen, ikke sant?" spurte jeg da vi diskuterte det ute på engene.
Matthew fnøs og la seg tilbake i gresset. "Ja, men han har allerede sin egen trone. Nikolai Starkov den fjerde var en sen blomstrer. Han har bare én gave, og den er så grunnleggende," sa han. Den underliggende tonen av forakt var tydelig. "Slutt med det, Matt," snappet Mina.
"Å slutt, Mina. Dere behandler ham som om han er bedre enn onkel Caiden selv. Han er som en eneboer blant sin egen familie," svarte Matthew. Jeg hadde aldri hørt ham slik før, så full av forakt.
Jeg så over på Sasha som holdt hodet lavt, ansiktsuttrykket hennes så ut som om hun ville være hvor som helst annet enn her. Mina var sint, selv om hun prøvde å skjule det.
"Min bror har ikke gjort noe mot dere, men han blir dømt som om han ikke er ønsket i familien vår..." begynte hun.
"Den førstefødte. Den såkalte russiske prinsen har bare én gave. ÉN GAVE, Mina, og det er telepati som er så vanlig blant familien, men likevel er han som en konge i deres øyne. Du har flere gaver enn ham. Jeg lurer på hvordan det føles å være den svarte sauen i familien," hånte Matthew.
"Matthew, hva er det med deg?" Jeg måtte gripe inn, han var så slem, så langt fra den perfekte kjæresten og vennen han hadde vært i månedsvis.
"Hold kjeft," ropte Mina rett etter meg. Jeg var sjokkert over hva hun gjorde neste. Mina hadde sin fetter fem fot i luften, Matthew ga ikke opp så lett. Med et håndleddsvift sendte han Mina flyvende noen meter unna, mens han selv falt til bakken og landet på huk. "Hvorfor kan ikke du og foreldrene dine innrømme at han er en avviker? Alltid stille. Gjemmer seg i palasset sitt. Løper vekk når det er selskap. For pokker, Mina, han inviterte oss hjem til seg og kommuniserer aldri med oss," spyttet han. Jeg så Minas øyne bli mørkere mens holdningen hennes endret seg.
"Matthew. Stopp det. Hva er det du gjør?" ba jeg, og gikk foran ham. Han så ned på meg, sinne tydelig i øynene hans, men de myknet da han så på meg. Ristende på hodet, snudde han seg og forlot oss, Mina kom tilbake til oss, men bare for å hente vesken sin og gikk i motsatt retning.
Det var bare Sasha og jeg igjen i den fredelige engen, tapt i våre egne tanker. Er det slik søsknene så Nikolai? En avviker?
"Det ble sagt at Nikolai først skiftet da han var seksten, ingen har noen gang sett ulven hans eller vet ulvens navn. En kongelig ulv kommer i sin makt ved 13, men... Nikolai fikk sin ved 16, og bare en grunnleggende gave." begynte Sasha. Jeg satte meg ved siden av henne da hun så opp på meg med et smil.
"Kan du holde på en hemmelighet?" spurte hun mykt. Mine bryn trakk seg sammen i forvirring, men jeg nikket ja.
"Nikolai er sterkere enn noen av dem. Han er akkurat som faren sin. Min bestefar sa at han bærer den samme kraften som faren gjorde og det er holdt hemmelig," sa hun og smilte bredt.
Hva i alle dager!
Fra det jeg har hørt og lest, er prins Angelo kjent for å være den som holder dronning Emmas tre barn sammen. Hans ulv og han selv var mektige på alle måter, enda mer kraftfulle enn hans eldre bror, Caiden. Dette ble fortalt til folket etter at hver ulv og hybrid følte kraften fra en ekstremt mektig ulv som dukket opp. Boken gikk ikke i detalj, men de korrigerte hierarkiet til de kongelige ulvene.
"Hvis Cain og Reign ikke skjerper seg, gjett hvem som blir konge," sa hun stolt.
"Vel, jeg antar at hver familie har sine egne problemer."
Så hvorfor gjemte prins Nikolai seg?