Den forviste dragen

"Vær så snill, ikke spis meg," tryglet hun. Stemmen var som englers. Liten og beskjeden, stille som en av de små lysene som liker å leke med flettet mitt hår. Hjertet mitt stoppet nesten da jeg hørte henne gråte.
Jeg ropte på Tazak ved foten av treet, skitne fingre berørte utsiden av det råtnende treet. Halvparten av et porselensansikt tittet frem. Saltet jeg luktet var fra hennes tørkede tårer som satt fast på ansiktet hennes. Skitten var blitt vasket bort i små stier der tårene hadde rent. Et ametystøye så meg opp og ned, uten tvil forstyrret av mitt utseende.
Creed: En eksilert drage, kjent for sin nådeløse kampstil og forstyrrende utseende. Drage-eldste dømte ham uverdig til en make, Månegudinnen ville aldri gi en til en som var unnfanget av voldtekt.
Odessa: En ensom kvinne som mistet sin far til kreft, hennes fremmedgjorte mor finner henne timer etter farens død. Hun tar henne med til en fantasiverden for å betale sin gjeld til Hertugen av Vamparia. Hun er nå bare en blodpose, men en natt var skjebnen på hennes side. Odessa rømte fra vampyrriket bare for å bli funnet av et beist som tar henne under sine vinger.