Kapittel 10 Spor
"Slapp av," sa Sebastian plutselig, og Isabella skvatt til.
"Jeg er ikke nervøs," svarte Isabella raskt, selv om stemmen hennes skalv litt.
Sebastian åpnet øynene og kikket på henne, et knapt synlig smil lekte i munnviken hans.
"Jeg er her."
De enkle ordene ga Isabella stor trøst.
Hun så på Sebastian med øyne fulle av takknemlighet.
"Takk, Mr. Landon."
"Kall meg Sebastian," sa han.
"Hva?" Isabella ble overrasket, men rettet seg raskt, "Sebastian."
"Bra." Sebastian virket fornøyd.
Han kastet et blikk på Isabella gjennom bakspeilet. Hun kastet nysgjerrige blikk på ham.
Sebastian følte hjertet mykne. Han rakte inn i hanskerommet og ga henne en liten eske.
"Hva er dette?" spurte Isabella og tok imot esken.
"Et førstehjelpssett," svarte Sebastian. "Bare i tilfelle."
Isabella åpnet esken og fant diverse medisiner, gasbind og plaster.
Hun ble rørt av Sebastians omtanke.
"Takk, Sebastian," sa Isabella med skjelvende stemme.
"Vær så god," svarte Sebastian rolig.
Bilen kom snart fram til deres destinasjon, et sjarmerende, gammeldags tehus.
Sebastian ledet Isabella inn i et smakfullt dekorert privat rom.
Isabella satte seg nervøst ned, usikker på hva hun skulle gjøre med hendene.
"La meg se hånden din," sa Sebastian plutselig.
Isabella nølte, men husket så den brente hånden sin.
Hun rakte fram høyrehånden.
Sebastian tok hånden hennes og undersøkte den nøye.
"Blemmen har ikke sprukket ennå. Jeg skal ta meg av det."
Han tok fram en spritserviett og en nål fra førstehjelpssettet.
"Dette kan svi litt," sa Sebastian mildt.
"Ok," sa Isabella og lukket øynene.
Sebastian desinfiserte området med spritservietten og prikket forsiktig blemmen med nålen.
Isabella rykket til av smerte.
"Gjør det vondt?" spurte Sebastian og så opp.
"Det går bra," sa Isabella mellom sammenbitte tenner.
Sebastian fortsatte å behandle såret med milde, presise bevegelser.
Isabella åpnet øynene og så på Sebastians fokuserte profil, hjertet hennes hoppet over et slag.
Hun hadde aldri forestilt seg å være så nær Sebastian.
En ubeskrivelig følelse spredte seg gjennom hjertet hennes.
"Ferdig," sa Sebastian.
Han hadde ferdiggjort bandasjeringen av hånden hennes.
"Mr. Landon, Mr. Williams og de andre har ankommet," hørtes Jacks stemme fra utsiden av døren.
"Slipp dem inn," sa Sebastian.
Jack åpnet døren, og en gruppe mennesker kom inn.
I spissen var en litt overvektig middelaldrende mann med et bredt smil.
"Mr. Landon, det er en glede å endelig møte deg!" sa mannen entusiastisk og håndhilste på Sebastian.
"Likeledes," svarte Sebastian med et svakt smil.
"Og dette er?" Andy Williams så på Isabella.
"Min assistent, Isabella Miller," introduserte Sebastian.
"Ms. Miller, en glede," sa Andy og håndhilste på Isabella.
Isabella, som følte seg nervøs, reiste seg raskt og svarte høflig.
"Mr. Williams, vennligst sett deg." Sebastian gestikulerte mot Andy for å få ham til å sette seg.
Når alle hadde satt seg, begynte de å diskutere forretninger.
Selv om Isabella ikke fullt ut forsto samtalen, tok hun flittig notater.
Hun visste at dette var en verdifull læringsmulighet.
Etter en opphetet diskusjon kom de to partene endelig til enighet.
"Mr. Landon, her er til et vellykket partnerskap!" Andy reiste seg og håndhilste på Sebastian igjen.
"Til et vellykket partnerskap," svarte Sebastian med et svakt smil.
"Mr. Landon, jeg vil gjerne invitere deg og frøken Miller på middag i kveld som en feiring. Hva sier dere?" inviterte Andy hjertelig.
"Frøken Miller, du må bli med," sa Andy og smilte til Isabella.
Isabella nølte, men våget ikke å avslå.
På vei tilbake brøt Sebastians stemme stillheten.
"Du trenger ikke å delta på middagen i kveld. Disse sammenkomstene kan være risikable."
"Greit." Isabella nikket.
I hotellsuiten.
"Mr. Landon, hvor er frøken Miller? Jeg håper ikke hun tror at jeg ikke er viktig," sa Andy misfornøyd.
Han kikket på klokken, og smilet på ansiktet hans bleknet.
"Mr. Williams, ikke misforstå. Isabella føler seg ikke bra, så jeg lot henne hvile i kveld," forklarte Sebastian rolig.
"Ikke føler seg bra?" Andy hevet et øyenbryn. "Mr. Landon, du og frøken Miller er vel ikke... involvert, er dere?"
Andy gransket Sebastian, ordene hans fulle av implikasjoner.
"Mr. Williams, du overtenker. Isabella er bare min assistent," sa Sebastian uten å endre uttrykk.
Andy hånlo, "Mr. Landon, vi er begge voksne. Det er ingen grunn til å skjule noe."
Andys ord gjorde stemningen i rommet anspent.
Sebastian smalnet øynene litt. "Det virker som det er en misforståelse om vårt partnerskap."
"Misforståelse? Jeg ville ikke våge," sa Andy mens han helte seg en drink. "Mr. Landon, jeg skåler for deg."
Andy drakk drinken i en slurk.
Sebastian betraktet Andy stille.
"Mr. Landon, denne andre drinken er på vegne av frøken Miller," sa Andy mens han helte en ny drink. "Siden hun ikke er her, må noen vise respekt."
Andy drakk den andre drinken.
Etter to shots whisky, ble Andys ansikt rødt.
Sebastian forble stille.
"Mr. Landon, viser du meg mangel på respekt?" Andys tone ble tyngre. "Eller tror du at vårt partnerskap ikke er verdt disse to drinkene?"
"Mr. Williams, partnerskap er bygget på gjensidig respekt, ikke på drikking," sa Sebastian, stemmen rolig men autoritativ.
"Mr. Landon har rett, partnerskap er gjensidig. Men du forstår reglene ved bordet, ikke sant?" presset Andy. "Hvis du ikke drikker disse to shotene, må vi kanskje revurdere vårt partnerskap."
Andys ord fikk alle i rommet til å gispe.
Ingen forventet at Andy skulle utfordre Sebastian over en assistent.
Sebastian så på Andy, taus i noen sekunder.
Akkurat da åpnet døren til suiten seg.
"Mr. Landon, beklager at jeg er sen." Vanessa kom inn, holdende et dokument.
"Vanessa? Hva gjør du her?" Sebastian var overrasket.
"Mr. Landon, dette dokumentet trenger Isabellas signatur. Jeg kunne ikke finne henne, så jeg tok det med hit," forklarte Vanessa.
Vanessa gikk bort til Andy, plukket opp flasken, og helte seg en drink.
"Siden Isabella ikke er her, drikker jeg på hennes vegne. Mr. Williams, jeg skåler for deg."
Vanessa drakk drinken i en slurk.
"Bra! Veldig rett fram!" lo Andy. "Frøken Field, du er mye mer forståelsesfull enn frøken Miller."
De to fortsatte å drikke, raskt ned flere shots.
Vanessa, som ikke var en tungdrikker, ble snart ustø. Hun prøvde å reise seg, men snublet.
Sebastian fanget henne raskt.
Vanessa lente seg mot Sebastian, hjertet hennes banket ved hans velkjente duft.
Plutselig spratt en knapp på skjorten hennes opp.
Vanessas skjortekrage gapet litt, og avslørte hennes glatte hud.
Under kragebeinet var det et svakt rødt merke.