Kapittel 8
Damians perspektiv
Hva faen skjedde med livet mitt? Jeg klarte ikke å forstå de siste 48 timene. Jeg visste bare at Nina var min make, så jeg lot meg selv forelske meg i henne. Hun var perfekt. Hun ville ha vært den perfekte luna for flokken min, kom fra en god blodslinje, og alle elsket henne. Jeg tok en slurk av whiskyen jeg hadde i hånden, lente meg på knærne, bøyd over skrivebordet, og jeg kunne bare ikke tro det! HOLLY? Hvordan kunne Holly være min make? Jeg hadde aldri egentlig lagt merke til henne før. Tross alt, hun var Trevors søster, bro code 101 der. Jeg var sikker på at hun var vakker, men jeg hadde aldri tenkt på henne som noe mer enn en søster. Jeg kunne ikke tro at jeg måtte finne det ut på den måten også. Det pinte Nina fullstendig, og ryktene som gikk rundt om Holly akkurat nå var ikke bra for hennes image.
Jeg hadde gått inn med gjengen min, og jeg så Nina se på Holly, og jeg tenkte på hvor fantastisk hun så ut i den kjolen. Så, ut av ingenting, luktet jeg den mest fristende lukten. Honning og sitrus. Øynene mine ble store da Colt, ulven min, ropte "Make!"
Jeg så rett på Holly, og jeg følte båndet knytte seg sammen. Jeg var sjokkert og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Guttene satte sammen bitene, og plutselig stoppet musikken, og alle stirret. Det var som om føttene mine beveget seg av seg selv mot jentene. Hva skulle jeg gjøre? Gå til min make og ignorere jenta jeg elsket, eller gå for å trøste jenta jeg elsket og ignorere min make? Vi ble oppdratt til å sette ingenting over makebåndet, det var noe du verdsatte og respekterte. Jeg tok ett skritt mot Nina, og jeg hørte et knurr som stoppet meg i mine spor. Jeg så over, og Holly hadde hånden over munnen, ikke forventet at det skulle komme ut. Hun var allerede sjalu på Nina. Jeg så Nina løpe avgårde, og jeg ba guttene gå etter henne og sørge for at hun var ok. Jeg ba Holly følge meg til kontoret mitt.
Jeg sukket. Bare det å tenke på Holly som spurte meg om jeg ville avvise henne gjorde ulven min sint. Colt var forvirret og såret, men han visste at vi alltid ville akseptere vår make. Holly fortalte meg om alle samtalene hennes og Ninas frykter. Så skjedde angrepet, og vi fikk ikke fullført samtalen vår, og jeg måtte gå og drepe noen jævla villulver. Som om livet ikke var dritt nok, døde Ninas foreldre i kampen. Hver eneste av hennes frykter skjedde i kveld, og jeg kunne ikke være der for å støtte henne. Jeg hadde begravelser å planlegge og flokkansvar å ta hånd om. Trevor sa at han ville ta seg av Nina for meg siden han ikke ville være rundt Holly eller meg akkurat nå. Vi visste alle at alt kom til å endre seg, og ingen ønsket den endringen. Så så jeg Nina i begravelsen, og hun så ut som hun ikke hadde sluttet å gråte. Hun unngikk meg fullstendig, og jeg visste at jeg ikke kunne fullføre båndet med Holly før vi snakket ting gjennom, noe som var en jævla feil.
Hva hun hadde å si til Holly og meg selv var ikke det jeg forventet. Jeg antar at jeg ikke burde ha vært overrasket. Jeg ville ikke ønsket å bli her heller hvis det var meg, og Nina var knyttet til Trevor eller Zach, eller noen andre gutter egentlig. Selv med Holly, tror jeg ikke jeg kunne håndtert det. Dette var så jævla rotete. Jeg gikk for å klemme Holly, og jeg følte Nina se på meg, og jeg snudde meg og så hvor mye jeg såret henne ved bare å trøste Holly.
Jeg svelget resten av whiskyen min og fylte opp et nytt glass. Jeg drakk det raskt og kastet glasset mot veggen, og det knuste i biter rett ved siden av Trevors hode da han kom gjennom døren min.
"Du burde prøve å banke på," sa jeg, halvt irritert på meg selv og halvt irritert over at Trevor fikk ta seg av Nina.
Han satte seg ned på sofaen jeg hadde på kontoret mitt og trakk bare på skuldrene. "Jeg fikk ryddet opp i huset til Nina. Hun ødela alt på veggene, men jeg klarte å redde noen bilder for henne. Hun sovnet til slutt. Jeg la en sovepille i drikken hennes så hun skulle få sove. Ellers visste jeg at hun ville vært våken hele natten. Hva skal du gjøre, kompis?"
"Vel, du vet at jeg ikke kan avvise Holly. Vi får tildelt våre partnere av en grunn, men tanken på å være med en annen jente er forvirrende. Jeg antok alltid at det var Nina. Det gjorde du også!" ropte jeg. Jeg var så frustrert over situasjonen.
Jeg kjente lukten av henne da. Honning og sitrus, og kroppen min våknet umiddelbart. Jeg følte meg stivne, men lengselen var der. Båndet ble sterkere, og det var vanskeligere å holde seg unna hverandre. Jeg hørte en myk banking på døren.
"Kom inn," gryntet jeg, og satte meg ned igjen. "Pass på glasset!"
Holly så ned og opp på veggen, og hun forsto hva som hadde skjedd. Sukkende satte hun seg bare ned ved siden av Trevor.
"Så, hva nå?"
"Jeg tror vi må gi det mer tid før vi fullfører båndet. Gi Nina litt tid og se hvordan hun er om en måned. Jeg tror ikke på et ord av det hun sa i kveld. Sikkert vil hun ikke dra, men den jenta er sta. Jeg kommer ikke til å avvise deg, men du må forstå at jeg trenger litt tid til å komme over Nina. Jeg forstår at jeg må gi slipp på henne, men det er ikke noe som skjer over natten. Jeg er lei meg for at dette skjer med deg, Holly."
Hun hadde tårer i øynene, og jeg kunne allerede føle litt av det hun følte. Skyld, sjalusi, smerte og lengsel. Jeg visste at dette ikke var slik hun hadde forestilt seg å finne sin partner. "Jeg forstår. Jeg trodde aldri det skulle ende opp slik. Jeg mistet nettopp min beste venn også."
"For det det er verdt, tror jeg ikke hun er sint på noen av dere. Hun vet at dere ikke valgte dette, men med foreldrenes død på toppen av dette, tror jeg hun trenger mer tid. Hun er knust akkurat nå, og jeg tror ikke det er bra for henne å se noen av dere akkurat nå heller. Dere må begge holde dere unna henne. Dessuten er ryktene som går rundt i flokken helt sprø. Jeg vil ikke såre Nina, men du må kunngjøre at du har funnet din partner, Damian, og at det vil bli en luna-seremoni i fremtiden. Jeg trenger ikke å fortelle deg å gjøre det rette for søsteren min, men jeg vil være ved Ninas side, så hun har i det minste én venn akkurat nå. Jeg vet at Zach vil være med meg også," sa Trevor, og gikk ut og smelte døren igjen før vi rakk å svare.
Vi satt i stillhet en stund, og til slutt sa jeg: "Du kan flytte inn i flokkens hus. Rommet mitt er i tredje etasje, men jeg skal la deg få gjesterommet tvers over gangen en stund. Jeg er den eneste som er der oppe. Jeg vil kunngjøre at du er min partner til frokosten i morgen, siden vi spiser sammen som flokk. Etter angrepet kunne vi trengt litt enhet. Luna-seremonien kan være om to måneder. Hva synes du om det, Holly?"
Hun var stille i et minutt, og jeg kunne se at hun valgte ordene sine nøye. "Jeg forstår at du elsker henne, og jeg elsker henne også, men jeg føler ikke at jeg skal straffes ved å ikke kunne fullføre paringsbåndet innen rimelig tid. Jeg vet at dere føler en dragning mot hverandre, og kroppen min er laget for deg. Jeg vet at du og Nina aldri har hatt sex, så jeg ville vært din første og eneste. Hvis vi holder oss unna Nina som Trevor foreslo, så burde det ikke spille noen rolle, ikke sant?"