Kapittel 5
"Skynd deg, Nina! Jeg er klar til å dra!" sa Holly utålmodig. Jeg følte meg allerede treg, så jeg hadde ikke hastverk.
"Jenta mi, du bør bevege deg, halen min trenger å strekke seg!" sa Raven. Jeg himlet med øynene, tok tre biter av tallerkenen min og ga den til mamma for å vaske.
"Takk, mamma!"
Vi løp ut døren før hun rakk å svare.
"Hvor skal vi skifte?" spurte Holly, dypt i tanker. "Det må være dypt nok til at ingen ser oss nakne, men nært nok til hjemmet." Jeg så henne himle med øynene og visste at hun snakket med ulven sin.
"Jeg skal vise deg hvor jeg var i går kveld." Vi fant lysningen, fjernet klærne våre og satte oss mot hverandre.
"Vil det gjøre vondt?" hvisket Holly.
"Ja, men bare en stund. Når du har skiftet, vil det forsvinne, og det vil være den beste følelsen i verden!"
To timer senere, og med en skrikende Holly, så jeg endelig en liten grå ulv stå foran meg. Jeg skiftet også, men denne gangen tok det bare noen sekunder. Det var fortsatt smertefullt, men ikke i nærheten av så ille. Når Raven og Indy ble kjent med hverandre, løp de av gårde, hoppet over stokker og fanget til og med en kanin å spise. Etter omtrent tre timer fant vi veien tilbake til klærne våre og tok dem på oss.
"Det var den beste følelsen jeg noen gang har hatt. Det er så frigjørende. Du ser og lukter alt annerledes nå!" sa Holly i ærefrykt.
"Jeg vet, jeg føler at ingenting kan røre oss når vi er i ulveform. La oss ta en lur. Jeg er så trøtt," sa jeg, og strevde med å komme meg hjem.
"Ja, definitivt ikke gjøre noe i dag!"
Så snart vi kom inn, tok jeg sofaen og krøllet meg sammen med et tykt, lodent rødt teppe med stammesymboler på, og Holly tok lenestolen med et grått teppe med en ulv på. Jeg tok fjernkontrollen og bladde gjennom kanalene til jeg fant en skrekkfilm.
"Se på teppene vi valgte. Interessante farger, ikke sant?" Jeg lo, men det falt for døve ører da Holly allerede sov. Jenta kunne sove gjennom en bombing. Sukkende, krøllet jeg meg inn i puten min og lukket øynene.
"Jenter! Skal dere våkne?" Noen ropte på meg, og jeg kunne ikke forstå hvorfor. Bare la en jente sove. Jeg trengte fem minutter til!
"JENTER!" Søren, jeg åpnet ett øye og så pappa stå foran meg med et smil om munnen. Stønnende rullet jeg over og var i ferd med å legge meg til rette igjen, men plutselig følte jeg kald luft!
"AAAARRRR— Hvorfor gjorde du det?" skrek Holly. Pappa dro av begge teppene våre og klarte å dumpe Holly på gulvet.
"Vel, jenter, det er nesten middagstid, og dere har sovet bort hele dagen! Vi har kake og gaver, pluss at Hollys familie kommer til middag, så kom dere opp og dusj, og vær klare om to timer!" sa pappa, tok plass i lenestolen og slo på TV-en.
Holly gned hoften mens hun sprang til soverommet for å komme i dusjen før meg. Jeg lot henne vinne fordi jeg ville ha fem minutter til med søvn før vår lille familiefest.
Snart dusjet vi, og Holly fusslet med håret og sminken min. Jeg hatet ærlig talt å sminke meg, og å gå i kjoler var ikke min greie.
"Jeg må ha på meg kjole i morgen. Ikke putt meg i en i kveld også! Dessuten er det bursdagen min også, så jeg kan velge å være komfortabel!" sa jeg bestemt.
"Greit, men ingen joggebukser!" Holly stirret tilbake med et bestemt blikk i ansiktet. Jeg himlet med øynene og plukket ut et par svarte hullete skinny jeans og en kremfarget genser. Holly hadde på seg en langermet kjole med høy hals som stoppet rett over knærne. Den var hvit med gule blomster på.
Da vi gikk inn på kjøkkenet, kjente vi de herlige duftene av oksestek, poteter og gulrøtter. En av mine favorittmåltider. Jeg endte opp med å spise tre skåler, siden det å få ulven min gjorde meg sulten! Middagen gikk fint, og småprat ble utvekslet. Plutselig følte jeg meg ikke bra. Jeg visste det handlet om morgendagen. Jeg klarte å glemme følelsen hele dagen siden jeg hadde skiftet og sovet bort dagen. Holly og jeg fikk begge matchende halskjeder med et ulvemblem på. Mitt var hvitt gull og Hollys var gull. Til slutt sa Hollys foreldre god natt, og vi gikk opp til sengs. Dette hadde vært en flott bursdag, men jeg VISSTE at alt kom til å endre seg i morgen.
"Gratulerer med dagen, vakre," hvisket Damian i hodet mitt.
"OMG, han høres deilig ut," sa Raven. "Raven!" sa jeg, leende men enig.
"Takk! Når får jeg se deg i morgen?"
"Ikke før festen, dessverre. Jeg har noen ting å fullføre."
"Ok. Vel, jeg vil være den i rødt."
"Ugh, jeg må drepe noen hvis de ser på deg eller til og med rører ved deg," sa Damian, knurrende.
"Hmm, vel, vi får se, kjæreste," ertet jeg. Jeg måtte stoppe dette før Holly luktet min opphisselse. Hun så allerede på meg og smilte. Hun visste at jeg var i tankelink med noen, og på grunn av smilet i ansiktet mitt visste hun hvem det var.
"God natt, min prinsesse."
"God natt, min prins."
"Soo, hvordan er Damian?" spurte Holly da jeg snudde meg mot henne.
"Han er så perfekt. Hvis jeg ikke er hans mate, vil jeg bli knust." Jeg hadde vært forelsket i ham siden vi var barn. Hva om jeg ikke var hans mate, og han fant noen andre?
"Åh jente, det kommer ikke til å skje. Dere er laget for hverandre. Alle kan se at han elsker deg også. Selv om han hadde en annen mate, vedder jeg på at han ville avvise henne for deg. Jeg ville satset penger på det," sa Holly bestemt.
"Jeg vet ikke. Jeg har bare en dårlig følelse. Jeg håper du har rett, men jeg vil ikke la ham avvise sin mate hvis det ikke er meg. Det er ikke riktig. Mate-båndet er laget av månegudinnen selv. Jeg kan ikke komme mellom dem." Vi ble lært hele livet at ingenting var sterkere enn mate-båndet. Du skulle verdsette og elske dem. Det var noe hver jente drømte om å finne. Vi var ikke noe unntak der.
"Vel, jeg tror morgendagen blir perfekt, og vi vil begge finne våre mates og leve lykkelig alle våre dager!" sa Holly, men selv hun hadde en bekymret tone i stemmen.
"Du har sikkert rett," sa jeg, rullet over og avsluttet samtalen.
"Raven, hva skal jeg gjøre? Hva om han ikke er vår mate og eventyret mitt ender her? Hva om han er min mate og mine dårlige følelser er noe mye verre?"
"Jeg vet ikke hva som vil skje i morgen, men jeg vet at uansett hva, er vi sterke, og vi vil klare det som skjer. Ingenting kan bryte oss," sa Raven bestemt. "God natt, bursdagsjente. Vi har en lang dag i morgen også," sa Raven mykere.