Kapittel 4
I det øyeblikket jeg kommer ut av badet, blir jeg nesten overfalt av Bentley i ulveform. Jeg skriker i skrekk over den plutselige inntrengningen i mitt personlige rom. I en uheldig rask forsvarsreaksjon fra å ha opplevd dette altfor mange ganger med uvennlige ulver, sparker jeg ham der solen ikke skinner. Men så innser jeg mens jeg løper vekk fra ulven at det var Bentley, alfaen og min make. Jeg hører ham hyle i smerte og vet nå at jeg er i trøbbel.
Jeg snur meg rundt og ser Bentley løpe etter meg i full fart. Jeg prøver å komme meg unna før han angriper. Men jeg blir overfalt. Heldigvis la han poten bak hodet mitt slik at jeg ikke slo hodet i tregulvet.
"Hva var alt det der om, lille make?"
"J-jeg, eh, det er vanskelig å forklare. Jeg har bare vært i en slik situasjon altfor mange ganger. Jeg antar at det er innlært i meg å gjøre det i tilfelle et overraskelsesangrep nå. Jeg mente ikke å sparke ulven din, du vet, jeg er lei meg."
"Ingen grunn til å beklage, lille make, det bare bedøvet meg."
"Bare bedøvet? Du hylte så høyt at nesten alle vinduene har krigerne dine postert ved dem. Jeg vedder på at Gud selv hørte deg."
Mitt svar er et veldig dypt, men på en eller annen måte sexy knurr som kommer fra Bentleys ulv. Øynene hans endrer seg plutselig fra dypt havblå med gullflekker rundt pupillen til ren gull.
"U-uh, Bentley, hva skjer med øynene dine?"
"Vi har ikke møtt hverandre ennå, min dyrebare blomst. Jeg er Chase. Bentleys indre ulv. Han har ikke latt meg møte deg ennå. Han tror jeg vil merke og pare meg med deg før du er klar. Men jeg forsikrer deg om at jeg ikke vil."
"Vel, det er hyggelig å møte deg."
"Du er ikke menneske, Layla, er du?"
"Jeg antar at jeg er noe som kalles en Charm Denyer eller noe sånt."
Chase kommer plutselig veldig nær halsen min, og jeg frykter at han kommer til å ende opp med å merke meg, men han tar bare et stort sniff av meg og virker deretter å være i en transe før han snakker til meg.
"Nei, det er ikke det, Layla, du er en hybrid."
"Hva om noe, er det Charm Denyer som er alt som er spesielt med meg, stol på meg."
"Nei, Layla, du har heks og på en eller annen måte føler jeg Enchanceon-blod. Enchanceon var en eldgammel stamme av magibrukere; sagt å være så mektige at grunnen til at de ble utryddet var sjalusien fra de andre overnaturlige skapningene. Den eneste svakheten til en Enchanceon er et varulvebitt. Men du er knyttet til en varulv, noe som bare har skjedd én gang, og du kan bli merket, men det er det. Hvis du blir bitt med hensikt å drepe, vil du dø.
Men før du blir redd. Jeg og Bentley vil rive hodet av hvem som helst som våger å skade deg. Ditt heksblod er veldig kraftig. Det er sannsynligvis derfor du er i stand til å teleportere så mange ganger uten å dø, fordi å teleportere tar styrke fra deg selv, selv om ditt Enchanceon-blod også er sterkt, så det forklarer også hvorfor du ikke følte deg påvirket i det hele tatt av teleportasjonen din. Ditt menneskeblod er der også, men alt blodet ditt ser ut til å flyte sammen og jobbe med hverandre."
"Ok, beklager for historieleksjonen. Jeg gir Bentley tilbake kroppen hans. Du har vampyrer å møte."
Plutselig gikk øynene hans tilbake til sin naturlige blå med gullflekker.
Han ser bare på meg og klør seg i nakken og sier unnskyld. At han ikke ville.
Jeg ser bare på ham som om han er den dummeste personen i live.
"Du ville ikke hva?"
"Merke deg. Du var ikke klar."
"Du merket meg ikke. Hva snakker du om?"
"Hva- den jævelen lurte meg."
Jeg sukker bare og venter på at han skal fortelle meg.
"Min indre ulv Chase sa til meg at han tok kontroll for å merke deg. Jeg freaket ut og hadde ikke nok tid. Han tok full kontroll over meg, jeg kunne ikke gjøre annet enn å vente."
"Vel, han merket meg ikke. Det gjorde ikke du heller. Men han virker veldig kul. Og samlet. Jeg lurer på om du får dine gode ideer fra ham."
Plutselig blinker øynene hans gull et sekund, og han ler med Chases stemme før Bentley er tilbake.
Plutselig holder Bentley meg i brudestil.
"Chase elsker deg virkelig. Du vet."
"Det virker som om begge to er forelsket i dette rotet som kalles Layla."
Jeg hører plutselig en kraftig knurring komme fra Bentleys bryst. Det skremmer meg, og jeg hopper ut av armene hans ved et uhell. Jeg ser opp og ser at hans venstre øye er gyllent og det høyre er blått.
Jeg begynner å gå bort. Men så hører jeg noe som vekker barnet i meg.
"Ooh, Layla vil løpe. Takk gud for at denne ulven elsker en god jakt for lunsjen sin."
"Hva!" Jeg skriker og løper nedover gangen.
Jeg når døren og ser bak meg for ikke å se ham. Jeg ser så på glassdøren og ser ham i ulveform. Men siden jeg så ut, finner jeg meg selv utenfor. Og før jeg kunne registrere det, blir jeg hoppet på. Og han begynner å slikke meg om og om igjen. Han begynner så å bite meg forsiktig på kragebeinet. Og hvis jeg husker noe om varulver, er det der de merker hverandre.
"Eew, det er så ekkelt, dårlig ulv. Kom deg av!"
Den eneste responsen jeg får er en sørgelig sexy knurring og at han legger mye vekt på meg, holder meg på plass. Da begynner jeg å få litt panikk. Og jeg kan ikke tenke klart. Jeg føler så at knoklene mine begynner å knekke. Jeg trodde han brakk et av knoklene mine, men han går så av meg og ser veldig redd ut. Han forvandles deretter til et menneske rett foran meg, helt naken. Men jeg kan ikke bry meg om det akkurat nå. Knoklene mine føles som de er i live og beveger og skifter på seg.
Jeg skriker fordi jeg ikke vet hva som skjer.
"Layla, ikke motstå det. Du skifter til min ulv. Du har sett ham og var i en stresset situasjon, og det er en forsvarstaktikk. Vær så snill, lytt til meg!"
Jeg bestemmer meg for å lytte siden han er eksperten.
Jeg føler så at alt gjør vondt en siste gang før det stopper.
Jeg åpner øynene og ser Bentley se på meg med et forvirret uttrykk. Det er da jeg innser at jeg har skiftet til en hvit og brun ulv. Ikke hans. Og jeg er på størrelse med en ulvevalp. Jeg begynner å få panikk, men blir stoppet når jeg blir løftet opp av en veldig naken Bentley. Jeg hører ham si at jeg skal roe meg ned. Jeg prøver å svare ham, spørre hvordan jeg kan skifte tilbake og hvorfor jeg er så liten. Men jeg kan ikke snakke. Men han svarer meg plutselig.
"Jeg er ikke sikker, Layla. Det kan ha å gjøre med dine Enchanseon-evner. Enchanseons er mestre i å skjule seg og vokste ikke til å bli mer enn 1,65 meter høye, mann eller kvinne. Og jeg anbefaler å ikke prøve å skifte tilbake til menneskeform. Det vil være veldig utmattende for deg. Og du vil være ute en stund. Og vi må fortsatt møte de vampyrene. Jeg skal få, ehm, klær på meg. Men jeg må ta deg med meg. Ikke prøv å gå, det er rart i begynnelsen. Jeg kan skifte deg tilbake med mine alfa-evner. Men jeg vil ikke gjøre det på en stund. Du har ertet meg. Jeg kommer ikke til å erte deg. Men Chase vil kose med deg. Dessuten ser det ut til at du ikke teleporterer akkurat nå, så vi drar for å møte vampyrene. Men for nå, jeg skal kle på meg."
Han går så med meg til huset og tar meg til rommet sitt og legger meg på sengen sin og kler på seg. Jeg snur meg bare rundt for ikke å se noe annet.
"Greit, kom igjen." Sier han og plukker meg opp. Får meg til å klynke litt.
Han ser bare på meg og koer til meg. Får meg til å vise tennene.
Han gjør så det samme, men i menneskeform, og hjørnetennene hans forlenges sammen med de andre tennene.
Jeg bare fniser og snakker i tankene mine. Vet at han lytter til dem.
"Det ser ut som foreldrene dine er halv hai, halv ulv. De tennene er altfor spisse."
Han begynner så å le så hardt at han må legge meg tilbake på sengen.
"Ingen tvil om at Chase elsker deg. Du har litt ild i deg, Layla."
Plutselig, i mine rasende tanker, tennes hvert lys i rommet. Får både meg og ham til å hoppe i overraskelse.
"Ok, gnistrende, la oss gå."
Jeg bare ruller med øynene av det nye kallenavnet. Og krøller meg sammen i armene hans og gjør meg komfortabel mens han går med meg. Det siste jeg hører ham si er at han vil vekke meg når jeg trengs. Du snakker med vampyrene.
Jeg forsto ikke hvorfor han sa at han ville vekke meg. Plutselig følte jeg en sterk, men beroligende rumling komme fra brystet hans. Nesten som en purrelyd. Men auraen som fulgte med den. Slått meg ut innen sekunder.
Jeg gir en høy "hmph"-lyd før jeg er helt i søvn.