Kapittel 8Ankomst til ballen
Vi stoppet utenfor pakkhuset, dets skjønnhet og tilstedeværelse var fortsatt forbløffende. Enda mer nå, fordi et sted der inne var min make.
"Molly," ropte mamma, "kom deg ut av bilen, jente." Jeg svingte beina rundt og steg ut av bilen, rettet på kjolen og ordnet håret. Jeg kunne føle hjertet banke raskere, Athena var like spent på å møte ulven til min make. Jeg skulle ønske jeg visste navnet hans.
Som om det var planlagt, kom min beste venn Bella bort. Jeg var så glad for å se henne, jeg måtte fortelle henne alt som hadde skjedd i dag.
Før jeg rakk å begynne å fortelle om dagens hendelser, startet hun, og fortalte meg om en mann hun hadde fått øynene opp for. Bella var selvsikker, høylytt og litt falsk for å si det rett ut, hun hadde ligget med mange. Hun sa hun lette etter sin make, noe jeg syntes var morsomt.
"Molly, du gjetter aldri hva!"
Hva da? spurte jeg.
"Jeg tror jeg har funnet mannen jeg vil ha. Han kan bli min valgte make i stedet for min skjebnebestemte make. Han er kjekk og har en god posisjon i flokken, han heter Lucas og er beta. Jeg har ikke formelt møtt ham ennå, men jeg vet at jeg vil ha ham. Jeg skal få ham til å elske meg. Det beste av alt er at han ikke har funnet sin make."
Jeg himlet med øynene, denne jenta satte seg høye mål, og jeg kan ikke klandre henne for det, kan jeg? Hva slags venn ville jeg vært? Jeg mener, betaen ville sannsynligvis bli tiltrukket av henne. Hun var alt pupper og rumpe og bein, jenta ga seg til alle. Angivelig en komplett villmann i sengen. Stakkars beta, han vil ikke vite hva som traff ham, tenkte jeg.
"Hva er det på halsen din?" utbrøt hun. "Å ja, jeg fant min make i dag," sa jeg selvsikkert.
"Shit, Molly, dette er fantastisk! Hva heter han?" Jeg så ned. "Jeg vet ikke. Han er her et sted, så jeg kan introdusere deg for ham."
"Ikke bekymre deg, Molly," sa Bella. "Han jobber sikkert i vakten eller noe. Når jeg får betaen som make, kan vi få ham en bedre stilling."
Jeg sa ingenting, hans status brydde meg ikke. Hans sjel var alt jeg brydde meg om.
"Å, herregud, kjolen din er vill!" sa jeg for å skifte tema. "Du ser så hot ut, Bella."
"Ja, jeg vet." "Du ser også fin ut, Molly. La oss gå inn."
Med det gikk vi opp trappen og inn i den store hallen. Det så magisk ut, dekket av blomster og eventyrlys. Alle så så elegante ut i dresser og kjoler. Jeg følte meg ikke malplassert fordi jeg visste innerst inne at jeg bare brydde meg om én persons mening. Min make, og akkurat nå kunne jeg lukte ham, men ikke få øye på ham.
Noen øyeblikk senere ble det stille, og ut kom den største ulven jeg noen gang har sett, ledsaget av den mest fantastiske hunnulven. Alfa Lucifer og Luna Layla kom inn i rommet flankert av vakter.
Hjertet mitt stoppet, og der var han, enda bedre utseende, ved alfaens venstre side, min make. Øynene våre møttes, og jeg kunne se ren lyst når han tok inn hele meg som sto der bakerst i rommet.
"Molly, Molly," ble jeg revet ut av transen. "Ser du ham?" sa Bella. Hun grep armen min. "Det er Lucas ved siden av alfaen, det er betaen. Så du ham se på meg?" sa Bella.
Jeg så forvirret på henne, han så ikke på henne. Gjorde han? Nei, det gjorde han ikke.
"Så snart jeg får et øyeblikk, skal jeg gå og snakke med ham og vise ham hva han kan få," sa Bella. "Jeg må få ham alene."
Athena slapp ut et ul i meg. "Den tispa skal ikke røre det som er vårt," sa hun. "Ro deg ned," snakket jeg rolig til henne. "Vi har ikke kjent ham lenge, men han vil ikke gå nær henne."
Jeg så meg rundt og så utallige øyne på kroppen min, som tok meg inn. Jeg følte meg så ukomfortabel, denne kjolen var kun for Lucas nå. Jeg senket hodet og så ned i gulvet, ville ikke møte blikket til disse lystne hannulvene.
Så hørte jeg det, et høyt dominerende knurr fra ved siden av alfaen...