Kapittel 7Tilbake til pakkehuset
Lucas returnerte til flokkens hus og søkte straks etter Lucifer. Han koblet seg mentalt til ham på vei tilbake og forklarte hva som hadde skjedd tidligere den dagen da han forlot stedet.
Lucifer lot sin beta gå, han visste hvor viktig dette øyeblikket var og ingenting ville stå i veien for det.
Lucas gikk inn på Lucifers kontor, strålende av lykke. Dette var det beste som kunne ha skjedd. Lucifer var så glad på sin betas vegne og kunne ikke vente med å møte hunulven som allerede hadde stjålet hjertet hans.
Tilbake til virkeligheten minnet Lucifer Lucas om at han hadde kort tid nå til å gjøre seg klar, og at han skulle returnere til Lucifers side når han var dusjet og kledd.
Lucas marsjerte av gårde til rommet sitt for å dusje. Han fjernet sakte klærne sine og tok inn duften som dekket dem, hennes duft.
Han kastet dem på gulvet og steg inn i den varme dusjen.
Vannet strømmet nedover kroppen hans til føttene. Han stod under vannet og tenkte på henne, hennes berøring, hennes munn... å gud, den munnen og hennes øyne. Så vakre at han kunne gå seg vill i dem for alltid.
Han stivnet da han innså at han hadde sin harde pikk mellom hendene. Han lekte med den, opp og ned gled hånden hans rundt pikken mens han støttet seg med den ene hånden mot dusjveggen for å holde sin muskuløse kropp oppe. Han tenkte på henne som så inn i øynene hans, hennes uskyldige ansikt som så tilbake på ham. Alt han kunne se for seg var den munnen med ham inni, bare ham. Han beveget hånden raskere mens han husket hennes kyss... sekunder gikk og han eksploderte.
Jesus, hva var det, han hadde aldri kommet så raskt og ved egen berøring.
Hun skulle flytte inn på rommet hans i kveld, det var et faktum. Det var ingen måte han kunne begynne å onanere til henne hver natt.
Nei, det ville rett og slett ikke gå, hun skulle bli her og forelske seg i ham, og han kunne knulle henne til hun ikke kunne stå.
Med det tok Lucas på seg en marineblå dress, hvit skjorte og blått slips etterfulgt av brune støvler. Han så kjekk ut og ikke for formell samtidig. Han kunne ikke vente med å se Molly igjen, lukte henne, røre ved henne.
Men akkurat nå måtte han være ved sin alfas side som hans beta og møte alle gjestene.
Som om på kommando begynte Caydon å bli urolig, hun måtte være her.
Det var tid...