Kapittel 13Mollys hus
Molly sto i gangen og var målløs over at Lucas var i huset hennes.
"Du er her," utbrøt hun. "Jepp," sa Lucas med et smil om munnen, han visste umiddelbart at dette var stedet han skulle være.
"Eh, vil du ha noe å drikke eller noe?" spurte Molly. "Ja, jeg ville gjerne hatt noe kaldt hvis du har," svarte Lucas. Øynene hans fulgte henne inn på kjøkkenet, og så gikk han inn i stuen og satte seg.
Molly kom tilbake, hun rødmet litt, noe som fikk Lucas til å smile. "Sett deg," sa han og klappet på puten ved siden av seg. Hun satte seg ned, kroppen hennes berørte hans.
"Jeg ville ikke dra fra deg, vet du," sa Molly uten å se opp. Lucas snudde seg mot henne og la fingeren under haken hennes, tvang øynene hennes til å møte hans. "Jeg ville ikke at du skulle dra heller," sa han. "Det er derfor jeg kom for å finne deg. Jeg vil aldri være adskilt fra deg, ikke i dag, ikke neste år." Og med det bøyde han seg ned og kysset henne, akkurat nok til at hun visste at han elsket henne, men ikke så mye at han mistet kontrollen.
De satt på sofaen i flere timer og bare snakket. Lucas holdt hånden sin på henne, strøk armen hennes, beinet hennes. Han trengte den fysiske kontakten.
Molly gjespet, og Lucas så opp på klokken. Den var 03:15. "Hvor er alle andre?" spurte han. "Å, mamma og pappa overnatter borte, og søsknene mine bor ikke her lenger. Det er bare meg her alene hele natten," sa hun uskyldig.
Hvordan i all verden skulle jeg klare å kontrollere meg selv nå når ingen kunne stoppe meg?
Molly visste med en gang fra mørket i øynene hans hva han tenkte, og hun tenkte det samme. Han løftet henne opp, slo av TV-en med foten og gikk mot rommet hennes. Ikke vanskelig å finne, siden lukten hennes var så sterk der.
Han satte henne ned på gulvet og tok inn rommet hennes, og igjen rødmet hun. Molly hadde aldri trodd i en million år at betaen skulle være på soverommet hennes.
Han kledde seg ned til bokserne og la seg på sengen. Begjæret var skrevet over hele ansiktet hans.
Molly ga seg selv en pep talk. "Kom igjen jente, du klarer dette, han vil tilbe deg, hva er det verste som kan skje?" Vel, morsomt nok, han kunne se på kroppen min, tenke at jeg ser forferdelig ut og gå sin vei og knuse hjertet mitt. Men i det minste kunne jeg si at jeg hadde ham i sengen min, antar jeg.
Jeg visste at jeg bare hadde på meg de mørkeblå franske trusene. Alt jeg trengte å gjøre var å slippe denne kjolen til gulvet med selvtillit. Jeg snudde meg mot ham, begjæret skrevet over hele ansiktet hans, jeg hektet av hver stropp fra skuldrene mine og lot kjolen falle til gulvet.
"Hold blikket hans," tenkte Molly for seg selv. Øynene hans slukte kroppen min, tok inn hver bit av den. Jeg gikk fremover i bare trusene og gikk mot sengen. Øynene fortsatt på ham, med røde kinn som jeg kunne føle brenne gjennom huden.
Hun sto midt i rommet og så på meg, så plutselig var den forbannede kjolen på gulvet, og der sto hun i noen sexy truser og ingenting annet. Kroppen hennes var enda bedre enn jeg kunne ha forestilt meg. Pikken min ble hard med en gang, hvordan jeg ikke kom i buksene mine var utenfor min forståelse. Denne jenta har noen seriøse krefter over meg, og hun skjønner det virkelig ikke. Hun rødmer, men går mot meg. Jeg føler meg så stolt av henne, men vil også fylle henne med meg. Hver unse av meg vil knulle henne inn i neste år, få henne til å rope navnet mitt, be meg om mer.
"Lucas, ro deg ned, mann, dette er ikke din første rodeo... men det er absolutt den siste jenta jeg skal ri," sier jeg til meg selv.