Kapittel 12Forlater
Folk begynte å dra, og jeg begynte å føle meg trøtt. Mamma og pappa hadde sagt at de skulle være ute i kveld. Noe om en romantisk natt på et fint hotell.
Bella sendte meg en melding og sa at hun ikke følte seg bra og ba meg ta henne hjem. Hjertet mitt sank, jeg hadde sett for meg å bli her med Lucas, men hun var min beste venn, feil og alt. Jeg så opp på Lucas og sa at jeg måtte gå. Han strammet grepet om meg, og jeg kunne se en tristhet i øynene hans med en gang.
Men hvorfor, spurte han? Jeg forklarte at jeg måtte ta Bella hjem. Han tilbød seg å bli med, men jeg sa nei, for å være ærlig ville jeg bare ikke ha henne i nærheten av min kjæreste.
Han trakk meg tett inntil seg og kysset meg. Jeg ville ikke dra, ikke nå, ikke noen gang.
Jeg gikk bort til Bella, og vi gikk ut hoveddørene. Dette var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd det skulle være. Jeg fanget det selvgode uttrykket på Bellas ansikt igjen. Jeg følte at hun hadde gjort dette med vilje for å holde meg borte fra Lucas, men så tenkte jeg bedre om det.
Vi delte en taxi tilbake til hennes hus, og når hun var trygt inne, fortsatte den på vei til mitt hus.
Huset var mørkt da jeg kom hjem, og ingen var hjemme. En ensom, naken, tom følelse falt over meg. Jeg savnet Lucas.
Jeg gikk inn og satte på TV-en og bestemte meg for å lage litt popcorn og et glass vann. Det måtte være noe å se på. Jeg sparket av meg skoene og slang meg ned på sofaen i kjolen min. Jeg kunne like godt gjøre det beste ut av tiden i den.
Lucas så på da Molly og den forferdelige jenta dro. Han savnet henne det øyeblikket hun gikk bort. Dette var virkelig ikke slik han hadde sett for seg kvelden. Han trodde hun skulle bli hos ham i natt og for hver natt fremover.
Lucas gikk opp trappene og skiftet, han dusjet ikke fordi han fortsatt kunne lukte henne på seg selv. I stedet skiftet han til noen tettsittende jeans og en svart t-skjorte og la seg på sengen. Han lå der i noen minutter da han følte et sterkt drag mot henne.
Nei, faen heller, han skulle dra til henne, tenkte han, med det tok han på seg noen joggesko og satte kursen mot huset hennes. Lukten hennes var alt han hadde å gå etter, men det var mer enn nok. Det tok ikke lang tid å finne henne, innen ti minutter sto han i enden av en innkjørsel. Og i den andre enden sto et hus med den mest fantastiske kvinnen inni.
Molly satt på sofaen da hun fanget en duft. Det var hans, han var her!
Det banket på døren, og Molly reiste seg. Hun gikk barbeint til døren og åpnet den. Der sto en enda mer attraktiv Lucas. Hvordan i all verden kan han se enda bedre ut nå? Fortsatt i kjolen følte hun seg underlegen ham.
Ikke tenk sånn, sa Lucas.
Jeg antar at ansiktet mitt avslørte hva jeg tenkte, men ansiktet hans speilet mitt. Han så på meg som om jeg var den eneste jenta i verden, og med det steg han inn i huset.
Bella satt på sengen sin, fornøyd med hva hun hadde oppnådd. Hun hadde klart å få Molly bort fra Lucas, og det var så lett. Hvis han var så opptatt av henne, ville han ikke ha latt henne gå. Hun ville ikke ha forlatt ham hvis han var hennes. Hvor dum og lettledet Molly var.
Hun la seg på sengen og smilte for seg selv. Det ville ikke ta lang tid før han var hennes, parforhold eller ikke. Molly var for uskyldig og naiv til å ha Lucas som sin.
Om morgenen ville Bella finne på en unnskyldning for å dra tilbake til flokkhuset og finne Lucas. Han ville ikke engang huske Mollys navn når hun var ferdig med ham.