Kapittel 1Introduksjon
Jeg går inn i bakgaten, mens jeg scroller gjennom telefonen min. Herregud, det er sent! Disse timene er helt vanvittige.
Jeg sukker og ser etter en taxi. Jeg begynner å ringe nummeret, når jeg legger merke til en oppstandelse. Jeg legger telefonen til øret og ignorerer bråket. Det er alltid støy i disse områdene.
"Hallo," roper en stemme med aksent i den andre enden.
"Hei, er det mulig å komme til 13..."
Et skudd runger. Å, herregud.
"Frue? Frue, hva er adressen?"
Jeg gjemmer meg bak søppelkassene og banner over min elendige flaks. Ingen sjanse for å få en taxi når det er en skytter løs her ute.
Jeg kryper så langt ned jeg kan, mens jeg banner.
"Hallo? Hallo?"
"Hva er den lyden?" sier en av personene.
Faen! Jeg må slå av denne forbanna telefonen!
"Gå og sjekk det ut! Gå!"
Faen faen faen faen!
Jeg kryper enda lengre ned. Nesen min kribler av en kjent lukt. Jeg ser ned. Vent, er det? Å nei!
Det er basilikum. Jeg er allergisk mot basilikum!
"Atsjo!" Jeg nyser.
Ikke før jeg gjør det, blir jeg oppdaget. Jeg har ingen steder å gå.
To høye menn, italienske tror jeg, står over meg.
"Boss! Vi har et vitne," roper en av dem.
En annen mann nærmer seg og ser på meg med forakt.
Han trekker en pistol mot meg uten så mye som en forklaring eller en høflig introduksjon. Uhøflig.
Han presser den mot hodet mitt. Pusten min skjelver.
"Vet du, jeg ville elsket å knulle deg først, men jeg har bare ikke tid," sier han beklagende mens han presser løpet enda hardere mot hodet mitt.
"Og hvem sier at jeg ville knulle deg uansett, morder?" spytter jeg.
Hvis jeg mente å fornærme ham, ville jeg blitt skuffet.
Han humret, hans whiskyfargede øyne møtte mine.
"Åh, pusen har klør! Skulle jeg bli fornærmet? Jeg har en pistol mot hodet ditt; hva annet skulle jeg være? En klovn?"
"Du ser ut som en," mumler jeg, ute av stand til å holde meg selv tilbake.
Moren min sa alltid at munnen min ville få meg drept.
Jeg tror bare ikke at noen av oss forventet at det skulle være så bokstavelig.
"Du liker å snakke, gjør du ikke?" spurte han samtalende, som om det kalde metallet fra pistolløpet ikke fortsatt var presset mellom øynene mine.
"Det gjør jeg," utfordrer jeg ham. "Har du et problem?"
"Jeg har en pistol. Mer offisielt enn et problem, ikke sant gattina?"
"Don, russerne har stukket av! De tok forsendelsen!"
(Don, russerne har stukket av! De tok forsendelsen!)
Akkurat slik, forvandlet den litt lekne, ekstremt morderiske italieneren seg til en ekstremt morderisk og litt demonisk en.
Øynene hans mørknet, kjeven hans strammet seg, grepet om pistolen hans ble så stramt at jeg så metallet gi etter litt.
"Hva i helvete mener du, 'de tok forsendelsen min?!' Hvorfor i helvete skyter du ikke ned de jævlene?"
Et raskt svar på italiensk ble sendt tilbake, noe som fikk den muskuløse mannen foran meg til å brøle i sinne.
Han vendte blikket mot meg og sa:
"Jeg kan ikke piske deg med kuken, så jeg antar at en pistolpisk må gjøre det."
"Vent, hva?"
Før jeg kunne fullføre bearbeidingen av hva han sa, hadde han lagt en pistol over pannen min og slått meg ut.
"Kan vi få en bit av henne?"
"Rør henne og dø. Lei è la mia fino ad un altro momento. Som betyr, la meg finne noe,"
"Åh, Boss, du er ingen moro,"
"Vet du hva som er moro? Klovner. Vet du hvordan jeg kan gjøre deg morsom? Jeg kan skjære halsen din fra øre til øre. Ikke kødd med meg, Paolo."
"Jeg lover at du ikke vil like det halvparten så mye som jeg vil."