Read with BonusRead with Bonus

Kapittel tretti to

Jeg reiste meg og snek meg diskret bort til pappa. Jeg så ikke foran meg og kolliderte ved en feil med noen.

"Å, herregud! Beklager," sa jeg uten å se opp.

"Det går fint, ikke tenk på det!" sa personen og gikk videre. Jeg så på den bortgående skikkelsen, det var noe kjent med henne, men jeg kunne ...