Kapittel 8
Catherine Ashton
Jeg våknet tidlig i morges for å ta et langt bad fordi jeg virkelig trengte det. Jeg fikk ikke sove i går kveld, og jeg trenger bare tid til å slappe av. Etter å ha tatt et 40 minutters bad, gikk jeg ut av badet for å gjøre meg klar. Jeg tørket håret først og krøllet det med krølltangen. Jeg tok på meg kjolen min og begynte å legge sminke.
Etter å ha lagt ferdig sminken, tok jeg på meg øredobber og halskjeder. Jeg tok på meg de hvite høyhælte skoene med ankelstropp og sjekket meg selv i speilet for å se hvordan jeg så ut. Jeg tok LV-vesken min og sjekket igjen i speilet. Jeg sjekket tiden og jeg hadde fortsatt 10 minutter igjen. Jeg skrudde på litt musikk og begynte å danse rart. Jeg mener.. Jeg vedder på at dere alle gjør det hjemme eller et sted, ikke sant?
Etter 10 minutter gikk jeg ned til lobbyen og ventet på bestefaren min. Han kom mot meg med sykepleieren sin og de to livvaktene. Vi satte oss i bilen og begynte å kjøre mot veldedighetsarrangementet.
"Jeg kan ikke vente med å se Jacobs reaksjon når han ser deg, jeg vedder på at han ikke forventet at du skulle være her." sa han i en veldig ertende tone.
"Bestefar, jeg lurer på hvorfor du ikke hviler hjemme? Kroppen din trenger mye hvile, og her er du i Oslo og prøver å være Amor for meg og Jacob." sa jeg i full vantro.
"Catherine, jeg vil bare se deg lykkelig. Er det en forbrytelse?" spurte han, og jeg ristet på hodet. Veldedighetsarrangementet er rundt 15 minutter unna hotellet vårt, så det er ikke så langt, og det er ikke så varmt i dag heller. Det er litt vind og det ser ut som om det skal regne, men jeg håper det ikke gjør det.
Sjåføren vår stoppet ved lokalet, og jeg gikk ut først. Jeg skyndte meg mot bestefar og holdt ham. Livvaktene og sykepleieren gikk bak oss og passet på ham. Vi gikk inn i lokalet, og personalet viste oss til våre seter. Det er ganske mange mennesker her, og jeg kjenner ingen.
Hvor er Jacob?
Jeg så meg rundt og prøvde å skanne rommet, men jeg ser ingen Jacob ennå. Kanskje han kommer senere med bestefaren sin.
"Hvor er vennen din?" spurte jeg bestefaren min.
"Han kommer, kanskje han er sen." sa han, og jeg nikket. Kelneren spurte om drikkene våre, og jeg bestilte en alkoholfri cocktail. Plutselig startet veldedighetsarrangementet, konferansieren kom ut fra bak scenen og ønsket alle velkommen.
Han introduserte kort programmet for veldedighetsarrangementet og inviterte Williams-familien på scenen. Han ba oss gi en stor applaus til vertene våre i dag. Øynene mine låste seg på scenen, og de ble store da jeg så to menn komme ut fra bak scenen.
"Å, der er han.. Joseph og Jacob." sa bestefar mens han pirket borti meg. Jeg snudde meg mot bestefar forvirret og begynte å se rundt i mengden. Jeg reiste meg fra setet og gikk mot mannen jeg hadde øynene på.
Han så meg og øynene hans ble store. Han svelget nervøst og smilte klosset til meg.
"Hvis du ikke er Jacob, hvem er du?" spurte jeg i en kald tone.
"Okay... ro deg ned. Jeg er Brad Reed, jeg er Jacobs bestevenn. Hvordan visste du om veldedighetseventet? Jeg mener... hvordan havnet du her?" spurte han med en nervøs tone, og jeg kan ikke tro dette. Hodet mitt vendte seg mot de to mennene på scenen som for øyeblikket holdt taler om veldedighetseventet.
Da jeg innså at dette ikke var en drøm eller... en illusjon, ble kroppen min nummen og hjertet begynte å slå raskere.
De to mennene på scenen var Joseph William og Kyle Denver, eller skal jeg si... Jacob William. Den virkelige Jacob William var sjefen min, og jeg kan ikke tro dette. Jeg så Joseph William ofte da jeg jobbet med Kyle eller... Jacob, han kom alltid til kontoret en gang hver andre måned, og de kranglet alltid hver gang.
Jeg lukket øynene og sukket frustrert. Jeg vendte meg mot Brad og ga ham et blikk som sa at han måtte forklare situasjonen. Han nikket og gestikulerte at jeg skulle følge ham. Han ledet meg til baksiden et øyeblikk.
"Vel?"
"Han sendte meg for å møte deg fordi han ikke var begeistret for denne ordningen. Derfor ba han meg møte deg i Vegas i stedet for LA, fordi han visste at bestefaren din ville bli med hvis jeg ba deg møte i LA. Jeg trodde aldri du ville komme til Toronto i dag, Catherine." sa han raskt, og plutselig kom en av bestefarens vakter for å hente meg. Bestefar ville at jeg skulle tilbake til setet mitt. Jeg fulgte livvakten min igjen og gikk tilbake til setet mitt.
De var ferdige med å holde talen, og nå fortsatte veldedighetseventet. En ansatt kom til bestefaren min og hvisket noe, bestefaren min reiste seg og gestikulerte at jeg skulle følge ham. Jeg holdt fast i ham, og vi gikk mot baksiden av scenen.
Å nei... jeg vet hvor dette går...
Den ansatte ledet oss til et rom inne i den lille bygningen bak lokalet, og da vi åpnet døren, satt Joseph og Jacob side om side. Jacobs øyne ble store da han så meg, og han blunket noen ganger for å sjekke om det var virkelig.
"Hei Joseph!" Bestefaren min klemte sin bestevenn tett, og ansatte lukket døren bak oss. Jeg vendte meg mot Kyle Denver eller Jacob William, og han var fortsatt i sjokk.
"Timmy! Jeg må besøke LA mer, jeg savner deg!" sa Joseph, og de satte seg ned ved siden av hverandre. Joseph dyttet Jacob mot meg og gestikulerte at vi skulle sette oss sammen.
"Vel, vel, vel... tror du jeg er dum, Jacob?" spurte Joseph sitt barnebarn skarpt.
"Du fortalte meg at hun var vakker... hun har blondt hår... og hun var akkurat din type... Jeg er overrasket over at du ikke klaget over å møte Catherine fordi hun var sekretæren din." sa Joseph, og jeg kan ikke tro dette.
"Det samme gjelder Catherine." sa bestefaren min, og jeg sukket.
"Å sende Brad til Vegas for å møte Catherine, og nå... vi begge fanger deg, Jacob, så du ikke kan gjemme deg fra dette igjen." sa Joseph, og jeg så på bestefaren min i vantro.
"Så... dere kan introdusere dere selv igjen." sa bestefaren min, og jeg vendte meg mot Jacob eller Kyle, litt ukomfortabel.
"Jacob Williams." sa han og rakte hånden ut mot meg.
"Catherine Ashton."