Kapittel 1
Dakota Lennix
Jeg løp mot busstoppet med mine 7 cm høye hæler, 2 duffelbagger og 2 kopper latte. Hjertet sank da bussen akkurat hadde kjørt, og jeg så meg rundt etter en ledig taxi fordi jeg bare har 18 minutter igjen før djevelen selv forlater kontoret for å gå til et møte.
Faen.
Kontoret er 12 kvartaler unna, og det vil ta meg rundt 20 minutter å komme dit hvis jeg løper. Men jeg kan ikke løpe igjen, disse to bagene er så tunge, og jeg vedder på at jeg vil søle latten overalt. Jeg svelget nervøst og lette etter en ledig taxi. Jeg prøvde å vinke med hånden for å få en taxi.
"Du! Brunette med 2 duffelbagger! Hopp inn!" Jeg snudde meg for å se en taxisjåfør vinke til meg. Jeg løp raskt mot ham og hoppet inn.
"Denver-kontoret, vær så snill.. 6 kvartaler unna.. vær så snill.. vær rask.. ellers dreper sjefen min meg." sa jeg helt utslitt.
"Roger det!" sa taxisjåføren mens han tråkket på gassen. Jeg sjekket telefonen min med en gang for å se om djevelen trenger noe annet. Jeg smilte da jeg så at det ikke var noen melding fra ham.
Jeg snudde hodet mot sjåføren og så navnet hans på dashbordet. Han heter Eddy Brown, og jeg tror han er i 40-årene. Jeg tok et dypt pust og pustet ut sakte.
"Du vet.. jeg er helt overrasket over å se en tynn jente som deg bære 2 store duffelbagger." sa han mens han kikket på meg gjennom speilet. Jeg lo trist og sukket.
"Folk sier alltid det, og jeg tror det er derfor sjefen min ansatte meg." sa jeg mens jeg snudde hodet mot vinduet.
"Jeg heter Eddy forresten." sa han i en veldig vennlig tone. Jeg snudde meg mot ham og smilte.
"Jeg heter Dakota, og takk for at du ropte på meg tidligere." sa jeg og lo.
"Vær så god, og her er vi." sa han da han stoppet rett foran kontorbygningen min. Jeg ga ham 200 kroner og hoppet raskt ut av taxien.
"Dakota, her er vekslepengene!" hørte jeg Eddy rope, og jeg snudde meg mot ham mens jeg bøyde meg litt. Jeg smilte til ham og sa, "Behold dem.. du reddet meg i dag, og jeg håper du får en flott dag, Eddy." sa jeg mens jeg vinket til ham.
"Takk og i like måte!" sa han, og jeg nikket. Jeg sjekket klokken min og løp raskt inn i bygningen. Jeg gestikulerte til alle foran meg om å komme seg ut av veien. Jeg følte meg som Moses fra bibelen.. du vet når Gud ba ham dele havet. Jeg deler folk ut av veien.
Jeg har 3 minutter igjen, og jeg trykket på heisknappen så raskt som mulig i håp om at den skulle komme raskere. Jeg svelget nervøst mens jeg så på alle de 6 heisene, og ventet på at en av dem skulle åpne døren.
Kom igjen kom igjen..
Ding.
Jeg løp mot heisen til høyre og hoppet raskt inn. Jeg trykket på nummer 20 fordi det er der djevelens hule er. Jeg svelget nervøst og stirret på folk som skulle trykke på knappen utenfor. Heisdøren lukket seg, og den gikk oppover. Jeg fortsatte å se på klokken min nervøst og så deretter på tallene engstelig også.
Kom igjen.. å kom igjen!
Da tallet stoppet på 20, kunne jeg ikke annet enn å smile bredt. Jeg løp mot djevelens kontor og banket to ganger før jeg gikk inn. Han var på telefonen og gestikulerte til meg om å komme inn. Jeg gikk inn og lukket døren sakte. Jeg satte de to store duffelbagene ved siden av skrivebordet hans og satte de to koppene med latte på skrivebordet hans.
Han drikker alltid to kopper latte hver dag klokken 14, og ja, han er så rar. Han elsker kaffen sin etter lunsj, og han elsker kaffen sin fra Starbucks. Jeg sto der og ventet på at han skulle gi meg en annen oppgave, men han pekte plutselig på glassvinduet. Jeg tok raskt fjernkontrollen og trakk for gardinene.
Han tok en slurk av latten sin mens han snakket i telefonen. Han gestikulerte at jeg skulle sette meg ned, og jeg tok raskt frem notatene mine fordi jeg vedder på at han kommer til å gi meg mange oppgaver etter dette. Han avsluttet samtalen og satte seg ned i stolen sin.
"Avlys alle avtalene mine til lørdag, jeg skal til Vancouver," sa han, og øynene mine ble store.
Å nei! Å nei..
"Hva er planen din i Vancouver, herr Denver?" spurte jeg mens jeg justerte brillene mine som sakte gled ned. Jeg begynte å krysse av avtalene hans fra i morgen til lørdag.
"Bestill bare en billett til meg, og du skal ikke være med," sa han i sin vanlige kalde tone. Jeg smilte hemmelig inni meg fordi det betyr at jeg har fire dager ferie. Jeg slipper å tjene djevelen i fire dager, og det er virkelig gode nyheter.
"Ja, herr Denver. Skal jeg bestille en tidlig flyvning eller?" spurte jeg mens jeg tok frem iPaden min fra vesken.
"Den tidligste flyvningen i morgen og den siste flyvningen på lørdag," sa han mens han pekte på meg med pennen sin. Jeg noterte det i journalen min og vendte meg deretter mot ham igjen.
"Trenger du noe annet?" spurte jeg mens han tok en slurk av kaffen sin.
"Du har ansvaret for å sjekke konstruksjonen mens jeg er borte," sa han, og det fikk meg til å se på ham med skrekk.
"Er ikke det Bobs jobb?" spurte jeg i en veldig forsiktig tone.
"Jeg sparket ham nettopp. Han tok med seg to jenter inn på kontoret sitt og hadde sex når han skulle gi meg en oppdatering," sa sjefen min mens han så på dataskjermen sin. Jeg så trist ned fordi jeg trodde jeg skulle ha fire dager ferie, men.. han endte opp med å gi meg mer arbeid.
"Er det alt, herr Denver?" spurte jeg mens jeg begynte å legge tingene mine tilbake i vesken.
"Send meg billettene, og du vet hva du skal gjøre, ikke sant?" spurte han.
"Ja," sa jeg og vendte meg mot ham. Han gestikulerte at jeg skulle gå ut med en gang. Jeg reiste meg fra setet mitt og gikk ut av kontoret hans. Jeg gikk mot kontoret mitt og kastet meg på sofaen.
Plutselig ringte telefonen min, og jeg tok den raskt ut av vesken. Da jeg så navnet på telefonskjermen, trykket jeg umiddelbart på den røde knappen. Telefonen ringte igjen, fortsatt.. det samme navnet dukket opp.
"Hva vil du?" freste jeg da jeg bestemte meg for å svare på samtalen. Jeg satte samtalen på høyttaler fordi jeg ikke hadde energi til å holde telefonen mot øret.
"Hva?!"
"Bestefar er døende.." sa faren min, og jeg rullet med øynene.
"Du kan ikke lure meg denne gangen, pappa," sa jeg i en kald tone.
"Jeg tuller ikke denne gangen," sa han i en veldig seriøs tone.
"Jeg er opptatt.. så slutt å tulle-" Faren min slo på kameraet, og øynene mine ble store da jeg så bestefar på sykehuset.
"Jeg lyver ikke."
"Greit.. jeg kommer," freste jeg og avsluttet samtalen. Jeg reiste meg raskt fra sofaen og satte meg i arbeidsstolen. Jeg begynte å avlyse alle herr Denvers avtaler ved å ringe alle som var involvert i dem. Jeg startet med å bestille en billett til Vancouver for ham og en billett til LA for meg selv.
Etter å ha omorganisert alt, gikk jeg mot sjefens kontor. Jeg banket på og gikk inn.
"Herr Denver, jeg tror jeg må dra til LA i morgen tidlig," sa jeg, og han så opp på meg.
"Hvorfor det?" spurte han.
"Bestefaren min er døende, faren min ringte nettopp og informerte at jeg må hjem," sa jeg.
"Gå.. du har to dager, og be Cindy om å erstatte deg."
"Hun heter Cynthia," rettet jeg ham, og han vendte seg mot meg og gestikulerte at jeg skulle gå. Jeg ga ham billettdetaljene og så gestikulerte han at jeg skulle gå ut umiddelbart. Jeg gikk tilbake til kontoret mitt og begynte å jobbe igjen.