Kapittel 8Von og Van Vaughn
Clementine POV
En time endte fredelig og stille. Jeg er så takknemlig fordi Fin ikke ser ut til å gjøre noe vondt mot meg.
Kanskje det hjalp da jeg kastet en sjokoladekake på ham i går, kanskje han ble så overrasket at han ble redd for å plage meg. Det er bedre. Takket være Sjokoladekake, det er en dråpe fra himmelen.
"Psst Clementine!"
"Van, ikke Clementine er hennes navn, ughmm .. jeg tror Tinay." Jeg rynket pannen.
"Tinay!" Fordi jeg var nysgjerrig på hvem som snakket om Tinay, snudde jeg meg og så Vaughns tvillinggutter. De så på meg, ikke i min retning.
"Se, hennes navn er Tinay." Jeg så foran meg, men det var ingen andre skapninger. Jeg rynket pannen og fortsatte å gå.
"Vent Tinay!" Jeg ble sjokkert da de blokkerte veien min. Jeg rynket pannen.
"Hvorfor ignorerer du oss?" spurte Von. Jeg rynket pannen og så bak meg. Ingen. Jeg så tilbake foran meg.
"Unnskyld?"
"Tsk, vi snakker til deg Tinay." Jeg rynket pannen.
"Jeg er ikke Tinay, jeg er Clementine." sa jeg.
"Å ja, bro, du fikk feil navn, bwahaha." sa Van.
"Jeg beklager, ok, jeg vet at navnet ditt er Clementine. Det er vanskelig å huske." sa Von. Jeg skulle til å gå da de blokkerte veien min.
"Hva er galt med dere to?" spurte jeg.
"Hva... Hva er det du skal si Von." sa Van.
"Helvete nei, hvorfor meg?" spurte Von.
"Fordi det er du som trenger henne, ikke sant?" spurte Van.
"Nah, vi trenger begge noe." sa Von.
"Jeg må gå, beklager." sa jeg og fortsatte å gå.
"Vent, vent, Clemente--"
"Clementine." rettet jeg.
"Ja, rett, hva som helst, Clementine, ikke gå til kantinen." sa Von. Jeg rynket pannen.
"Fordi Fin venter på deg og vil dusje deg med masse sjokoladekake!" sa Van, så pannen min rynket enda mer.
"Stol på oss, jeg hørte Fin og Creed snakke tidligere. Jeg fortalte dem tvillingsøster, og så sa de at vi skulle fortelle deg for å advare deg." sa Von, så jeg tenkte på det.
"Tenker jeg... Fin er på deres side fordi han er broren deres?" spurte jeg.
"Nei!" sa de to samtidig.
"Ja, han er broren vår, men han er ikke på samme side." sa Van.
"Og vi er ikke så gale at vi støtter ham." la Von til.
Hva om en av Fins feller er tvillingene? Hva om det virkelig ikke er noen sjokoladekake som skal treffe meg senere i kantinen? Hva om de bare vil at jeg skal sulte? Ja, riktig. Du er smart, Clementine.
"Takk." sa jeg og fortsatte å gå mot kantinen.
"Hei, vent, hva gjør du?!" spurte Von, men jeg ignorerte ham.
"Clemente, ikke gå til kantinen, vi har allerede advart deg!" sa Van.
Jeg ignorerte de to og fortsatte å gå mot kantinen til jeg sto foran kantinedøren.. Jeg kikket inn først og så at alt var klart.
Ingen sjokoladekake på barrieren eller noe som helst.
Ser du? En av Fins feller er tvillingbroren.
Jeg var i ferd med å gå inn i kantinen da noen grep meg om livet og vi raskt byttet posisjon. Øynene mine ble store da jeg så hvordan sjokoladekaken og sjokoladesirupen rant over ham.
Det var rett av tvillingbroren. Men hvem trakk meg?
Mannen snudde seg sakte mot meg. Nesten alle som så det gispet.
Øynene mine ble store da jeg så den sjøgrønne fargen på øynene hans.
Creed!