Kapittel 10Tidsstopp
Clementines synsvinkel
Hva skjer? De hadde alle stoppet og beveget seg ikke. Jeg begynte å gå mot midten. Jeg så på hele kantina.
Flygende tallerkener som også hadde stoppet, Vampire High-elever som også hadde stoppet. Og Fin som også hadde stoppet.
Hva skjer? Jeg så på klokka. Klokka hadde stoppet. Så vidt jeg vet har den klokka aldri stoppet. Jeg løp ut av kantina og så at alle andre også hadde stoppet. Bladene som falt fra trærne hang i lufta. Fuglene hadde også stoppet.
Hva skjer? Jeg gikk tilbake inn i kantina og svelget.
"Folkens?" spurte jeg, men ingen svarte. Jeg så på Lits oppførsel som også hadde stoppet. Hva skjer?
Jeg vendte blikket tilbake mot Fins oppførsel. Jeg nærmet meg ham og presset meg mot siden hans. Men han beveger seg ikke.
Jeg lo og tenkte noe tullete. Jeg klemte og klemte nesa hans til den ble rød og så slo jeg ham på kinnet.
"Å, hva nå. Det fortjener du." sa jeg og slo ham på armen. Hahaha.
Jeg skvatt da jeg hørte noe bevege seg. Jeg så på klokka og så at en av viserne beveget seg. Øynene mine ble store og jeg så tilbake på Fin igjen. Jeg husket at han skulle falle på noen skarpe gjenstander, så jeg trakk ham bort fra dem med all min kraft, og da jeg trakk, begynte alle å bevege seg.
"-ahhh" ropte alle og stoppet for å se Fin ved siden av meg.
"Smerte i nesa og kinnene." Han stønnet og så på meg. Øynene hans ble store da han så meg holde ham.
"Slipp meg!" sa han og slo på hånden min. Jeg slapp ham, og samtidig som jeg slapp ham ble synet mitt uklart.
"Fin! Er du ok? Hvordan kom du dit?" spurte Leona og hele Fins brødre nærmet seg oss.
"Jeg vet ikke." svarte Fin og så på meg. Øynene hans ble store.
"Clementine, du har blod på nesa." sa Van, så jeg tok tak i nesa og så på hånden min.
Riktig ... Det er blod, men hvorfor? Jeg så på dem alle og synet mitt var veldig uklart.
"Clementine, er du ok?" spurte Leana. Jeg bare nikket og snudde meg fra dem. Da jeg snudde ryggen til, følte jeg meg svak. Jeg gjør ingenting, men jeg er veldig svak. Jeg tok et skritt nærmere Lit og alt rundt meg ble svart og kroppen min falt til gulvet.
Fins synsvinkel
Alle søsknene mine ble varslet da Clementine plutselig falt til gulvet. De gikk straks bort til henne og omringet henne. Idiotene, har de virkelig en hjerne?
"Idioter, flytt dere." sa jeg og dyttet dem bort fra Clementine, så løftet jeg henne opp og gikk ut av kantina.
Unormale mennesker. De blokkerer vinden.
Jeg prøvde å teleportere til klinikken, men jeg ble sjokkert over at kraften min ikke fungerte. Jeg prøvde å teleportere igjen, men ingenting skjedde.
"Hva er problemet med verden nå?" spurte jeg irritert og gikk til klinikken mens jeg bar Clementine. Mens jeg gikk, holdt jeg på å møte Vampire High-elever som hastet mot kantina.
Hva skjer nå? Det merkelige som skjer. Da jeg kom til klinikken, la jeg straks Clementine på en seng og snudde ryggen til henne for å forlate henne på klinikken, men jeg stoppet og så på henne igjen.
Jeg husket hva som skjedde tidligere i kantina, hvordan havnet jeg ved siden av henne?
Alt jeg visste var at jeg skulle falle på knivene. Pannen min rynket seg, og så var jeg i ferd med å gå når jeg stoppet igjen.
Skal jeg forlate henne? Hvem skal ta vare på henne? Det er ingen sykepleier her. Irriterende!
Jeg har fortsatt en forpliktelse overfor denne kvinnen, jeg burde bare ha latt søsknene mine omringe henne tidligere i kantina.