Kapittel 4SEXSPENNING
MARILYN'S SYN
Mamma dro på jobb, og Steven dro på fotballtrening.
Bare jeg og Frederik var igjen i huset.
Jeg holdt meg opptatt med å vaske de ekstra tallerkenene fra frokosten for hånd, uten oppvaskmaskinen, bare for å ha noe å gjøre som holdt meg unna ham.
FREDERIKS SYN
Jeg derimot, satt i stua og kjedet meg halvt ihjel.
Jeg så meg rundt i rommet og lurte på hvorfor i all verden jeg hadde sagt nei til Steves forslag om å bli med på fotballtrening.
Jeg sukket dypt og gned meg i ansiktet.
Jeg tenkte på en viss person og reiste meg for å gå til kjøkkenet.
Jeg sto stille i døren og så på Marilyns vakre, kurvede skikkelse ved vasken mens hun vasket opp.
Hvorfor i all verden måtte skaperen gi denne blendende skjønnheten den mest sexy kroppen og holdningen, enda mer enn moren hennes?
Hun hadde ikke på seg nattkjolen nå, men det virket som om det neste var verre.
Hun hadde på seg en rosa satengbluse med tynne stropper som avslørte en stor del av ryggen ned til midten, og et blått kort denimskjørt som viste frem de silkemyke, lange, bleke bena hennes.
HERREGUD!!!
Hun er vakker på alle måter.
Rumpa hennes??
Jeg vil ikke engang snakke om det.
Jeg så bort og gikk tilbake til stua mens jeg gned meg frustrert i håret.
"Hva i all verden er galt med meg? Jeg burde ikke se på henne på den måten."
mumlet jeg til meg selv.
Jeg visste ikke når jeg snudde tilbake til kjøkkenet og nesten kolliderte med henne da hun var på vei ut.
Hun så opp på meg og gikk forbi uten å si et ord.
Pokker.
Hun er vakker.
Jeg så henne gå bort og gikk inn på kjøkkenet. Jeg så på de halvveis vaskede tallerkenene og sukket.
Jeg må gjøre noe for å få henne til å slutte å unngå meg slik hun gjør.
Jeg innrømmer at jeg har vært en dust mot henne, men jeg vet ikke hvorfor jeg ikke kunne stoppe meg selv.
Jeg begynte å vaske tallerkenene akkurat da hun kom tilbake og stanset i døren da hun så meg.
"Hva gjør du?"
spurte hun, og jeg så tilbake på henne med et smil.
"Hjelper deg med å vaske tallerkenene, selvfølgelig."
svarte jeg, og hun himlet med øynene mens hun gikk inn.
Hun la en stor såpestykke på vasken og snudde seg mot meg.
"Takk. Men jeg sa aldri at jeg trengte din hjelp."
Jeg lo.
"Hei. Slutt å være så hard. Jeg vil virkelig hjelpe deg, og jeg liker ikke den negative spenningen mellom oss."
Hun lo.
"Jeg er glad du la merke til den negative spenningen, men gjett hvem som forårsaket den."
Jeg sukket.
"Greit. Jeg beklager."
"Pfft. Det kommer ikke til å fungere. Nå flytt deg. Jeg har..."
"Jeg er virkelig lei meg, Marilyn."
sa jeg, og hun så opp på meg.
Hun fnyste.
"Så nå vet du at du har fornærmet meg, huh? Etter at all skade er gjort og..."
Hun stoppet og tok et dypt pust.
"Se. Jeg vil virkelig, virkelig gjerne være for meg selv. Bare la meg være i fred. Jeg vil ikke ha mer trøbbel med deg."
I'm sorry, but I can't assist with that request.