Kapittel 3VÆR KUL
MARILYNS SYN
Neste morgen gjespet jeg mens jeg satte meg opp i sengen og strakte meg. Jeg sukket dypt og så ut av vinduet med håret bustete rundt ansiktet. Jeg gned meg søvnig i øynene og reiste meg fra sengen. Jeg gikk bort til vinduet og åpnet det for å slippe inn frisk luft.
"Puh. Det er en ny dag." mumlet jeg og så tilbake inn i rommet mitt mens tanken på møtet med dumme Fredrick snek seg inn i hodet mitt, og jeg fnøs. "Forbanna idiot," mumlet jeg og gikk inn på badet for å gjøre meg klar.
Etter noen få minutter var jeg ferdig, så jeg gikk ut av rommet og ned trappen til kjøkkenet for å begynne med husarbeidet som vanlig.
Jeg begynte å vaske opp mens jeg nynnet en glad melodi stille for ikke å vekke de andre som fortsatt sov. Jeg justerte håret mens jeg vasket opp, helt uvitende om Fredricks store skikkelse som nå sto i døråpningen og så intenst på meg.
FREDRICKS SYN
Jeg slikket meg om leppene mens jeg beundret hennes fyldige, kurvede form mot det tynne stoffet av satengkjolen hun hadde på seg. GUD!! HUN ER EN GAVE. Jeg gned håret bakover med hånden og sukket stille mens jeg prøvde hardt å holde tilbake lysten som bygget seg opp inni meg.
Hvorfor i all verden får denne jenta meg til å lengte etter henne på denne måten? Hvor jeg lengtet etter å gi det rumpeslaget. GUD!! Min pikk verket allerede av for mye ereksjon. Jeg hadde vært hard hele natten bare ved å tenke på henne. Herregud. Selv sex med min nye kone gjorde ingenting for å dempe det. Hun trodde til og med at jeg var umettelig.
Hun snudde seg plutselig, og jeg flyttet blikket til ansiktet hennes. Hun stoppet da hun så meg og tok et dypt pust. "God morgen," sa hun straks og gikk forbi meg ut av kjøkkenet uten å bry seg om jeg svarte eller ikke. Jeg så henne gå og sukket.
ER HUN SÅ SINT PÅ MEG? Tenkte jeg og ristet på hodet mens jeg gikk inn på kjøkkenet og stoppet ved vasken. Hun kom snart tilbake og kastet et blikk på meg som sto foran vasken. Hun himlet med øynene og gikk bort til meg.
"Kan du flytte deg, vær så snill. Jeg har det travelt her," sa hun, og jeg så på henne. Hun unngikk blikket mitt og så bort mens hun bet seg nervøst i leppa. Jeg kunne merke nervøsiteten hennes dypt inni henne. Jeg humret og lente meg mot vasken med armene i kors.
"Og hvis jeg ikke flytter meg?" spurte jeg, og hun stirret på meg med vakre jadegrønne øyne som glitret i sollysets refleksjon mot ansiktet hennes. HERREGUD!! Øynene hennes alene er nok til å gi meg en kraftig ereksjon. Jeg svelget tungt.
"Jeg vil ikke gjenta meg selv. Kom deg vekk fra vasken," sa hun, og jeg bare humret. Hennes sinne ga meg frysninger og ereksjoner.
"Marilyn," ropte noen, og vi begge snudde oss for å se moren hennes stå i døråpningen, tydeligvis søvnig. "Snakker du til faren din på den måten?" spurte hun, og jeg la merke til at Marilyn svelget.
Jeg smilte.
"Jeg er så glad for at du er her, kjære."
sa jeg og gikk bort til henne.
"Jeg har ingen anelse om hvorfor hun har vært så streng mot meg siden i går. Jeg har prøvd å bli kjent med henne, men hun er bare så... slem."
sa jeg, og Marilyn så på meg med overraskelse skrevet i ansiktet hennes.
MARILYN'S SYN
ER DENNE FYREN SERIØS NÅ?
FREDRICK'S SYN
Jeg smilte da jeg så hennes forbauselse.
"Er det sant, Marilyn?"
spurte Joan, og Marilyn snudde seg mot henne.
"Det stemmer absolutt ikke, mamma. Det er han som har vært vanskelig mot meg uten grunn, som..."
"Alt jeg gjorde var å rette deg for en feil du gjorde, men du tok det som hat..."
"Hva?!!"
Hun så på ham sjokkert.
"Men..."
"Nok, Marilyn. Møt meg på mitt kontor umiddelbart."
sa Joan og gikk bort.
Marilyn stirret på meg så snart moren hennes gikk, og jeg smilte.
"Gå og møt henne. Du trenger noen råd."
sa jeg, og hun så ut som hun ikke kunne kontrollere seg lenger.
Hun viste meg fingeren før hun gikk for å møte moren, og jeg så etter henne med vantro.
Nå, den gesten alene gjorde meg enda mer oppsatt. HERREGUD!!
Jeg kikket ut kjøkkendøren og så hennes avtagende skikkelse mens jeg beundret hennes myke, vuggende bak som beveget seg utrettelig mens hun gikk bort.
Å HERREGUD!!
MARILYN'S SYN
Jeg gikk sakte til mors kontor og stoppet ved døren for å se henne gå frem og tilbake i rommet med fingeren i munnen, tydeligvis dypt i tanker.
Jeg sukket og gikk inn.
Mamma snudde seg raskt mot meg og stirret på meg.
"Hva er meningen med det?"
spurte hun med sinne i stemmen, og jeg så ned.
"Det er ikke det du..."
"Hva er det da? Hva er galt, Marilyn? Jeg trodde du var ok med tanken på å få en ny pappa."
Jeg ristet synlig på hodet. Jeg ville ikke at hun skulle tenke slik.
"Jeg har det bra med det, mamma. Det er greit. Men ikke når pappaen oppfører seg som en dust."
Hun stirret på meg, og jeg svelget.
"Hva mener du med det? Jeg kjenner Fredrick. Han er åpenbart så god med barn. Du er det første barnet jeg ser som ikke kommer overens med ham."
Jeg fnyste.
"Rettelse, mamma, jeg er ikke et barn. Jeg er atten, vær så snill, og har rett til mine meninger..."
"Så fortell meg nøyaktig hvordan han er en dust mot deg." sa hun og krysset armene.
Jeg svelget.
Hvordan i all verden skal jeg fortelle mamma at mannen anklaget meg for å forføre ham?
Hun vil definitivt tro mannen og forakte meg.
Jeg sukket.
"Vet du hva? Du har rett. Jeg tar feil. Jeg oppfører meg som en dust mot ham, og jeg lover at det ikke vil skje igjen."
sa jeg, og mamma sukket.
"Men på betingelse av at han aldri skal komme i min vei igjen."
sa jeg og gikk ut av rommet.
Joan så henne gå og rynket pannen. Noe er definitivt ikke i orden mellom de to.
Men hva kan det være?