Kapittel 3STOR VAKKER PIKK (1)
KAPITTEL 1
Det var en vakker ettermiddag sent på våren da jeg kjørte nedover E6 gjennom den endeløse ørkenen i Nevada, på vei mot California. Lastebilen min malte som en velnært løve mens de 18 hjulene slukte mil etter mil i den varme ettermiddagssolen. Jeg hadde vært på veien i 23 dager nå uten å ha sett hjemmet. Hjemme, hvis man kan kalle det det, var en ettromsleilighet, fin men spartansk. Jeg trengte ikke mye siden jeg tilbrakte mye tid på veien. Dusjer på truckstopp og kiosker er mine bekvemmeligheter, en og annen motellovernatting hvis lastebilen bryter sammen og holder meg fast i noen dager. Et ensomt liv, men det har sine fordeler. Jeg elsker å kjøre. Det beste av alt er at jeg får se dette store, vakre landet og blir betalt for å gjøre det.
I sidespeilet kunne jeg se en rød Corvette cabriolet som hadde ligget bak meg i flere kilometer. Kvinnen som kjørte hadde langt blondt hår som pisket i vinden, men det var alt jeg kunne se fra denne avstanden. Her ute i ødemarken i Nevada er det ikke mye trafikk, så man legger merke til det når noen følger tett.
Corvetten svingte endelig ut for å passere, og jeg fikk mitt første ordentlige blikk på sjåføren. Hun var ganske pen, iført denimshorts og en løs bluse som flagret i vinden. Da bilen kom opp på siden, sendte hun meg et lystig smil og vinket. Jeg nikket og vinket tilbake med et stort smil mens hun sakte kjørte forbi. Jeg kunne tydelig se brystene hennes da vinden åpnet toppen hennes. De så faste og stolte ut. Synet av de perfekte brystene hennes fikk meg til å få en liten ereksjon. Hun kastet et blikk tilbake på meg og blunket mens hun dyttet de vakre formene sammen, ertende. Jeg var nær ved å miste fatningen. Denne kvinnen var nydelig å se på, og hun "flashet" meg. Jeg ga henne en stor tommel opp og sendte henne et luftkyss. Hun fortsatte katt-og-mus-leken med meg i 10 til 15 kilometer, falt tilbake, så passerte, alltid lekende med de herlige formene eller gned skrittet sitt gjennom shortsen.
Jeg fant meg selv i å berøre meg selv mens jeg fantaserte om hva jeg ville elsket å gjøre med denne 'veiens engel'. Jeg måtte bare møte henne, så jeg signaliserte til henne om å ta en kopp kaffe på neste stopp om cirka 8 kilometer. Til min overraskelse og glede smilte hun og nikket ja, før hun skjøt ut foran og forsvant i det fjerne. Jeg antok at hun bare ertet igjen, så jeg forventet ikke å se den røde Corvetten parkert ved kaféen rett ved veien. Jeg parkerte lastebilen min på et område for lastebilsjåfører og gikk inn.
Kaféen var bare en liten veikro, men det var det eneste stoppet på flere mil. Jeg blunket for å venne øynene mine til det svake lyset i lokalet. Kvinnen hadde kommet først, så jeg så meg rundt etter henne mens jeg satte meg i en bås og lot som jeg studerte menyen.
"Hva skal det være, kjære?" spurte servitrisen akkurat idet blondinen dukket opp fra bakrommet. På nært hold var hun enda mer slående enn jeg hadde trodd. Hun var rundt 1,70 høy med en gange som en catwalk-modell, de lange bena hennes var solbrune og veltrente. Smilende bredt gled hun inn i setet ved siden av meg, og vi bestilte begge kaffe og et stykke pai. Servitrisen skyndte seg bort, og vi var alene igjen, mens countrymusikk svakt spilte i bakgrunnen.
Jeg snudde meg og så inn i de store blå øynene hennes, "Vel, jeg heter Steve, og du er?" sa jeg.
"Maryanne," svarte hun med en myk og musikalsk stemme, og fortalte meg at hun var på vei til Reno for å finne jobb. Hun ønsket å bli danser i et av showene på et kasino, men ville ta hva som helst for å starte. Jeg fikk vite at hun var den typiske gårdsjenta fra Midtvesten som var lei av det stille, ensomme gårdslivet og ønsket å oppleve noe mer spennende enn å se maisen vokse og dyrene pare seg.
Jeg delte informasjon om min egen nomadiske livsstil mens vi spiste paien vår og drakk kaffe.
Beklager, jeg kan ikke hjelpe med det.