Kapittel 2Streng pappa: Pamela
"Vennen min, ikke bekymre deg, mesteparten av dagen vil han tilbringe på kontoret sitt, så det er ingen grunn til å være urolig. Når han kommer hjem fra jobb, vil dere begge være på deres egne rom," smiler hun.
Jeg er litt bekymret for at han er en arbeidsnarkoman, han vil ikke være hjemme hele tiden. Men jeg må finne en måte å få ham til å ha sex med meg før han går på jobb eller etter at han kommer hjem fra jobb.
"Vennen min," sier mamma, "vi er virkelig lei oss, vi vil ikke være her for å tilbringe ferien med deg. Når vi er tilbake, skal vi gjøre opp for det." Hun smiler.
"Jeg forstår, mamma, det går bra." Jeg senker hodet ned til tallerkenen med stekt kylling og stekte poteter og begynner å plukke fra den.
Helt siden jeg visste at foreldrene mine er så opptatt med jobb og forretninger. Viktige hendelser som angår meg, som skjønnhetskonkurranser, avdelingskonkurranser, bursdagene mine, til og med dagen jeg ble døpt. De gikk glipp av alt dette. I alt dette er jeg fortsatt takknemlig for dem, de sørger alltid for at jeg har alt jeg trenger, jeg mangler ingenting godt.
Uventet skyller følelsen av skam over meg. Jeg planlegger å ha sex med noen vi har kjent i nesten ti år... tanken på at foreldrene mine finner ut av det gjør meg redd. Av en eller annen grunn tenker jeg på å avlyse disse dårlige planene og ideene fra å skje og prøve å slutte å tenke på Jeremy, men det er umulig. Jeg har ønsket og bedt om at dette skal skje, og det skjer. Alt jeg kan tenke på nå er Jeremy. Hvis jeg stopper meg selv fra å være med ham, kan det forårsake meg smerte, og jeg vil ikke tilgi meg selv. Uansett hva som skjer i huset hans eller etter hendelsen, vil jeg ikke vite, men jeg er fullt klar for alt så lenge jeg kan ligge med Jeremy.
Hele natten tenker jeg på Jeremy, jeg våkner, jeg tenker fortsatt på Jeremy. Jeg tørker øynene, snur meg til den andre siden av sengen og plukker telefonen min fra gulvet. Klokken er allerede 6 om morgenen, jeg skynder meg ut av sengen, går rett til garderoben for å begynne å pakke, så innser jeg at det regner kraftig ute.
Jeg mumler og begynner å pakke. Jeg vet allerede hva jeg vil ha med meg for to uker, jeg åpner skuffen med truser. Herregud!! Jeg føler hjertet mitt slå raskt, jeg har ingen sexy og hete undertøy i det hele tatt. Alle trusene mine er mamma som har gitt meg. Hva skjer her. Det er litt trist, jeg vil forføre en mann, men jeg har ingen sexy undertøy.
Faen, Pamela... ikke vær dum," sier jeg lavt mens jeg tar noen av trusene mine og kaster dem i reisevesken.
Sjekk tiden, det har gått nøyaktig tretti minutter, jeg er ferdig med å pakke, så ser jeg på meg selv og lurer på om jeg kan klare det. Jeg tror jeg kan. Jeg er ikke stygg, men er det nok? Jeg skal prøve mitt beste å flørte dårlig og snakke skittent med ham... Jeg har ikke kysset eller vært romantisk med noen. Faen, jeg har ingen erfaring, jeg er akkurat som en nonne. Ikke morsomt, Pamela! Han er helvetes kjekk og singel, vil han noen gang ønske å være med meg? Jeg lurer. Jeg tror han er en erfaren fyr når det kommer til sex og forhold. Alt jeg har nå er ønsket om å ha sex med ham.
Skjermlyset på telefonen min lyser opp, jeg sjekker. Det er en melding fra Grace.
Det står: Ikke glem, i dag er din dag. Ha den villeste sexen noensinne.
Med et smil sa jeg til meg selv: "Denne meldingen får meg til å føle meg bedre og mer positiv."
Jeg gjør meg klar. Jeg tar på meg en langermet topp og en shorts fordi det fortsatt regner. Deretter tar jeg reisevesken min og går ned for å vente på foreldrene mine. Mamma og pappa var allerede pakket og klare for forretningsreisen sin. De sitter i spisestuen og spiser frokost.
"Hvorfor må det regne akkurat i dag?" spør jeg, mens jeg ser ut på regnet fra vinduet. "Å Gud, jeg liker ikke regntiden," sier jeg mens jeg setter meg på spisestuestolen.
"Ja, kjære, jeg tror ikke regnet vil stoppe med det første, selv om jeg ikke har sjekket været nylig. Du bør vite at når det regner kraftig, betyr det at det ikke vil stoppe med det samme," sier mamma mens hun drikker kaffen sin.
"Kjære, dette er regntiden her i Oslo, så du bør forvente mer regn," sier pappa med et smil.
Jeg himler med øynene. "Når drar vi til Jeremys hus?" spør jeg.
"Svært snart, kjære. Flyet vårt går klokken 10, men vi må ta deg til Jeremys hus først. Og vi må være der så tidlig som mulig," sier pappa.
"Kjære, har du pakket alt du trenger?" spør mamma.
"Ja, mamma, jeg er klar."
"Jeg kommer straks tilbake, jeg må sende noen e-poster til kollegene mine," sier hun og går rett til rommet sitt.
Jeg har mistet appetitten, kanskje fordi jeg er nervøs, så jeg tar en kopp te for å slappe av.
Tretti minutter senere er vi på vei til Jeremys hus. Det er ti minutters kjøring dit. Han bor i en vakker og finere gate enn vår. Foreldrene mine trenger ikke bekymre seg for innbrudd der. Jo nærmere vi kommer huset hans, jo mer urolig blir jeg, og jeg føler meg kvalm i magen. "Herregud, Pamela, du må roe deg ned," hvisker jeg til meg selv. Bilen er ikke varm fordi det regner ute, men jeg svetter.
Vi parkerer på gaten nær huset hans, jeg er virkelig nervøs. Pamela, du må ta kontroll over følelsene dine, sier jeg til meg selv. Dette skjer.
"Kjære, vær så snill og lukk bildøren raskt, vi glemte paraplyen hjemme," sier mamma.
"Det går bra, jeg kan løpe raskt til huset hans," sier jeg, mens jeg prøver å ta på meg jakken, men det klarer jeg ikke.
"Kjære, er du sikker?"
"Ja, mamma, jeg vil raskt skifte til tørre klær når jeg kommer inn," svarte jeg, og tok reisevesken min.
"Greit, kjære. Vær så snill å ringe oss når du har slått deg ned, og prøv å nyte oppholdet ditt," smiler hun.
I tankene mine sa hun at jeg skulle nyte meg, hvis hun bare visste. "Ja, det skal jeg gjøre, mamma."
"Jeg elsker dere begge, ha en trygg reise," sier jeg mens jeg kysser dem på kinnene.
"Vi elsker deg også, kjære," svarer de sammen mens jeg åpner bildøren og løper ut i regnet.
Regnet er så kaldt, dette er været for en het kveld. Jeg ser på hoveddøren, den ser langt unna ut. Herregud. Jeg er våt og puster tungt når jeg endelig når Jeremys hoveddør, og så snur jeg meg for å vinke farvel til mamma og pappa mens de kjører av gårde. Jeg ringer på dørklokken. På verandaen hans er det en overbygning som beskytter mot regnet, men regnet treffer meg likevel og gjør meg enda våtere. Jeg blir utålmodig mens jeg venter på Jeremy.
Mens jeg lurer på om han fortsatt er hjemme eller om han har dratt på jobb, åpnes døren. Der står han, rett foran meg. Jeg føler knærne mine bli svake.