Kapittel 2Møte henne
NOLAN
Min beta kom inn på kontoret, fnisende som vanlig. "Nigel, hva er nytt?"
Han lo og satte seg rett overfor meg. "Ingenting. Eller er det en forbrytelse å besøke en venn?"
Jeg himlet med øynene. "Jeg sa aldri at det var det."
Han slappet av i stolen. "Bra."
"Nigel, fortell meg hvorfor du er her," sa jeg. Jeg er ikke fornøyd med svaret hans. Jeg kjenner ham for godt. Han fniser bare sånn når han har en historie å fortelle.
"Jeg kom bare for et besøk."
Jeg stirret mistenksomt på ham. "Jeg tror ikke på det, Nigel."
Han fniste. "Du kjenner meg for godt." Han justerte seg i stolen, og jeg knurret. Han lo. "Det er en ny klubb. Jeg tenkte vi kunne dra dit i kveld?"
Jeg stønnet. "Er det derfor du kom hit for å forstyrre min fred?"
Han lo. "Fred? Det er ikke som om du er fredelig."
Jeg stirret på ham, og han fniste. Jeg plukket opp noen dokumenter på bordet. "Du bør gå, Nigel. Jeg har arbeid å gjøre."
"Nolan, du har jobbet for hardt i det siste. Jeg vil bare at du skal ha det gøy."
Jeg knurret. "Nigel, ikke få meg til å gjenta meg selv, gå," sa jeg med min Alfa-stemme, og han reiste seg raskt.
Jeg klarte ikke å la være å le. "Hei, er du redd?"
Han freste og satte seg ned. "Jeg ba deg om å slutte å bruke den tonen på meg. Jeg er din beta for pokker."
Jeg fniste. "Jeg er din Alfa, bare i tilfelle du har glemt det."
Han sukket. "Nolan, bare si ja til forespørselen min. Jeg lover at jeg skal dra."
Jeg himlet med øynene og reiste meg med filene jeg holdt. "Nigel, jeg skulle ønske jeg kunne, men det er mye arbeid for meg, og du vet det."
"Du trenger å hvile. Du har overarbeidet deg selv." Jeg ignorerte ham og gikk mot hyllene. Han fulgte etter meg. "Nolan, kom igjen."
Jeg freste. "Slutt å mase på meg, ok?"
"Bare si ja."
"Jeg fester ikke."
"Det gjør ikke jeg heller."
Jeg rynket pannen. "Hva sa du nettopp?"
Han ignorerte spørsmålet mitt. "Jeg vil bare at du skal holde deg unna arbeid. Du trenger hvile." Jeg sukket. Han har rett. Jeg har vært for opptatt med arbeid i det siste. Siden foreldrene mine døde for to år siden, har jeg blitt Alfa, og Nigel min Beta. Jeg måtte begrave meg i arbeid og samtidig skole. Jeg trenger litt hvile som han sa. "Nolan?" Han kalte, og dro meg tilbake til virkeligheten.
Jeg himlet med øynene og snudde meg mot ham. "Jeg har gått med på å dra med deg..." Han lo. "Men på en betingelse."
Han rynket pannen. "Hvilken betingelse?"
Jeg fniste. "Ingen jenter."
Han sutret. "Det er så urettferdig."
"Du kan ta med din partner, da."
Han freste og gikk tilbake til setet sitt. "Nå vet jeg at du ikke liker meg."
Jeg lo. "Hun er ikke trøbbel, eller er hun?"
"Er det i det hele tatt et spørsmål?"
Jeg lo. Bella, eller unnskyld, Dronning Bella, som hun kaller seg selv, er en håndfull. "Bare sørg for at du tar henne med."
"Det gjør jeg ikke."
"Kom igjen, det blir gøy."
Døren åpnet seg, og Bella kom inn. Nigel stønnet. "Snakk om djevelen," mumlet han, og jeg lo.
"Hva blir gøy?" spurte Bella da hun kom mot oss.
Jeg lo. "Jeg fortalte bare Nigel..." Nigel slo meg, og jeg sutret. "Hei, det gjør vondt."
Han lo. Bella stønnet. "Hva holder dere to på med?"
"Ingenting," svarte Nigel raskt, men jeg var for opptatt med å pleie hånden min til å svare.
"Hva gjør du her?" spurte Nigel.
Bella reiste seg. "Jeg har lett overalt etter deg. Jeg visste at du ville være med Nolan."
Jeg lo. Hans hovedgrunn for å komme til kontoret mitt var å rømme fra Bella. Jeg bestemte meg for å gi ham igjen for å ha slått meg. "Søskenbarn?" sa jeg med en søt stemme.
Bella stirret på meg. "Ja, Nolan."
Bella er tilfeldigvis mitt søskenbarn. Hun er fra Isflokken. Etter foreldrenes død kom hun på besøk med sine foreldre. Og da hun fant ut at Nigel var hennes partner, bestemte hun seg for å bli og gå på samme skole som oss. "Nigel foreslo at vi skulle dra på klubb i kveld. Er du ledig?"
Hun fniste. "Selvfølgelig," svarte hun. Nigel stønnet, og jeg smilte. Jeg visste at hun ikke ville si nei. Hun er en festløve som sin partner.
"Da har vi en avtale. Ikke sant, Nigel?" Han stirret på meg, og jeg fniste. Jeg sendte ham en tanke. "Det er for å ha slått meg," sa jeg gjennom vår tankelink.
Nigel stirret på meg. "Du har effektivt ødelagt dagen min."
Jeg lo, og Bella slo bordet. "Hva var det for?"
Jeg rynket pannen. "Hva?"
Hun pekte på meg. "Smilet." Jeg himlet med øynene. "Jeg stoler ikke på dere begge."
Jeg himlet med øynene, og Nigel stønnet. "Få henne til å gå, vær så snill," sa han gjennom tankelinken.
Jeg justerte meg og tok frem noen mapper. "Jobben kaller. Nigel, jeg vil at du skal hjelpe meg, beklager jeg... " Nigel stønnet og Bella lo. Jeg himlet med øynene. Jeg må oppføre meg bra for å få henne til å tro meg. "Jeg vil at du skal gå gjennom disse mappene og gjøre de nødvendige rettelsene. Vi skal ha et møte med Brian Enterprise," sa jeg med Alfa-stemmen min.
Nigel smilte. "Ja, Alfa," svarte han. "Bra jobba," sa han gjennom tankelinken.
Jeg himlet med øynene. "Jeg må kutte denne linken," tenkte jeg.
"Ikke engang prøv," svarte han gjennom tankelinken.
Bella stønnet og reiste seg. "Jeg antar at jeg må dra."
"Nei, du kan..."
"Ikke bekymre deg, jeg har noen oppgaver å gjøre. Vi sees i kveld." Jeg nikket, og holdt et alvorlig ansikt. Nigel fokuserte på mappene jeg ga ham. "Nigel?"
Han løftet hodet. "Drar du?"
"Ja."
"Jeg skulle ønske jeg kunne følge deg, men jobben kaller."
Jeg himlet med øynene. Han er en så stor skuespiller! "Ikke bekymre deg. Vi sees i kveld," sa Bella og kysset pannen hans. Jeg stønnet. "Ha det, Nolan."
"Ha det."
Det var stille til vi var sikre på at Bella var borte. Nigel lo. "Takk, bror, du reddet livet mitt."
Jeg fniste. "Men det stopper deg ikke fra å gå gjennom de mappene."
"Jeg trodde du ba meg dra?" klaget han.
"Jeg ombestemte meg."
"Det er så urettferdig."
"Kom deg..."
Han freste. "Jeg sa du skulle slutte å bruke Alfa-tonen din på meg."
Jeg fniste. "Vil du begynne å jobbe nå, vær så snill?"
Han stønnet. "Som om jeg har et valg."
Klubben lå utenfor vårt territorium. Da bilen stoppet, steg vi ut. På skiltet sto det "Klubb for alle". Jeg rynket pannen. Hva slags navn er det? Jeg snudde meg mot Nigel. "Hvordan i all verden vet du om dette stedet?"
Han lo. "Ved flaks, antar jeg."
Jeg himlet med øynene. "Kan vi gå inn, vær så snill?" spurte Bella.
Jeg freste. "Som om jeg har et valg," mumlet jeg.
"Jeg hørte det," sa Nigel.
Jeg himlet med øynene, men sa ingenting. Vi gikk inn i klubben og ble vist til VIP-seksjonen. Takket være hetten min ble jeg ikke gjenkjent. Det var ikke som om de ville kjenne meg siden dette ikke er mitt territorium. Jeg satte meg ned og strakk beina på bordet. Jeg stønnet. Jeg liker egentlig ikke klubben, på grunn av hvor full den var og hvor høy musikken var. Den var så høy at jeg trodde jeg snart ville bli døv. "Hva vil du ha?" ropte Nigel.
"Hva som helst," ropte jeg tilbake.
"Vodka?" spurte han med et rop.
Jeg himlet med øynene. Jeg er lei av å rope. Jeg vil heller bruke tankelinken. "Nei, champagne burde holde."
"Ok, jeg skal hente dem," svarte han gjennom tankelinken og gjorde seg klar til å reise seg.
"Få heller servitøren," svarte jeg, og han satte seg ned igjen.
Han ropte på servitøren og bestilte noen flasker champagne. Jeg helte litt til meg selv og nippet. Jeg slappet av på sofaen, med øynene lukket. Jeg kan ikke vente med å komme hjem.
Jeg har vært her i over en time nå, og jeg begynte å kjede meg. Nigel og Bella satt ikke, og lot meg være alene. For noen minutter siden hadde de sagt at de skulle opp på scenen for å danse. Jeg reiste meg. Stedet ble for innestengt, og jeg trengte litt frisk luft. Jeg fant veien ut, men ikke før jeg måtte dytte og klemme meg gjennom.
Jeg sukket og så meg rundt. Noen tenåringer holdt på å kline. Overalt var fylt med folk, enten kyssende eller som blåste ut røyk. Jeg stønnet. Jeg skulle ikke ha kommet hit i utgangspunktet. Følte meg så kjedet, jeg bestemte meg for å ta en spasertur. Jeg gikk ikke for langt, siden det var mørkt overalt, og jeg var ikke kjent med området. Jeg var allerede på vei tilbake til klubben da Nigel, tankelinket meg. "Hei bror, hvor i all verden er du?"
Jeg himlet med øynene. "Jeg kommer."
"Vær rask."
Jeg ignorerte ham og kuttet linken. Jeg var i ferd med å ta en sving da noen dultet borti meg. Jeg stønnet. Hettejakken hans falt bakover. "Er du blind!!" ropte han. Sa jeg han? Jeg er litt forvirret om hans/hennes kjønn. "Hæ?"
Jeg himlet med øynene. Er denne personen seriøs? Jeg fnyste. "Hvis det er noen som er blind her, så er det deg!!"
Fra oppførselen bestemte jeg meg for at det måtte være en gutt. Han stirret på meg, de blå katteøynene hans skiftet til gull. Jeg himlet med øynene. Han kan ikke skremme meg. Vi stirret farlig på hverandre en stund, helt til noen brøt stillheten. "Olive?" ropte noen. "Olivia?"
Vent, hva? Olivia? Jeg himlet med øynene, og brøt øyekontakten mellom oss. Så hun er en jente! Hun så på gutten som hadde ropt på henne, og så stirret hun på meg en siste gang før hun dro ham med seg. Jeg himlet med øynene og lo. Hva slags jente er hun? Så hun foretrekker å kle seg som en gutt i stedet? Jeg ristet av meg tanken og gikk tilbake til klubben for å møte Nigel og Bella.